Indonesian Life - New Adventure
HJEM OM OSS INSTAGRAM

0

SURF LESSON AT KUTA BEACH

Her kommer det en liten videosnutt fra surfingen vår! Kan ikke si at vi utfører så mange tøffe triks her, men vi klarte i det minste å stå oppreist på brettet ;)
  • 1

    PANTAI MELASTI

    Dagene på Bali fortsetter og i dag var vi på Pantai Melasti. Det ligger ca en time unna Canggu, som er området der vi bor. Melasti Beach er en av de kule spottene her på Bali. Man kjører ned gjennom fjellene og får en fantastisk utsikt! Spesielt stilig er det ved solnedgang her.. Men var dessverre overskyet.. 

    Vi fant ut at bilder sier mer enn 1000 ord! Så ta i mot et lite bildedryss :)

     



    Vi var ikke alene om å nyte utsikten der i dag..



     





     






     

    Litt synd at det var overskyet i dag, så vi ikke fikk brukt stranden til det den er til.. Men det ble en fantastisk opplevelse fordi om.. 

    Nå har vi fått  i oss en deilig middag og er klare for å finne sengen! I morgen venter en ny dag med nye opplevelser! 

    -M&O

     

     

     

    #reise #reiseliv #indonesia #travel #world #happy #life

  • 1

    OPPE FØR FUGLENE

    Vi er tilbake på Bali for en liten ferie !

    Idag var dagen for typiske Bali- aktivitet = SURFING!!

    Vi avtalte i går at surfing instruktøren skulle plukke oss opp i dag tidlig på hotellet 05.45!!!!!! FRIVILLIG dette.. Fikk beskjed om at vi måtte gå så tidlig for å få med de beste bølgene.. Så vi gjorde som han sa.. stod opp 05.30.. Var SYKT klare til å dra kl 05.45... Så kan dere tenke på de lange ansiktene våre når klokken slo 06.00 og instruktør i sikte.. Brukte tiden på å ta bilde av en nydelig soloppgang som vi kunne skimte fra verandaen på hotellet.. Klokken bikket 7.. Da ringte endelig instruktøren og fortalte at han hadde ikke funnet hotellet eller noe... Ja.. Han forsov seg litt kan du si ;) hehe 


     





    Vi bor egentlig veldig nærme sjøen.. Men de bølgene på "vår" strand er for de litt mer viderekommende.. Så vi skulle dra til Kuta stranda.. Etter 15 minutter var vi på plass og rundt 8 var vi på stranden sammen med instruktøren.. Siden ingen av oss hadde surfet noe før.. Eller.. Ole har vel prøvd to ganger og jeg bare en gang.. Så begynte vi med å øve oss på stranden først.. 


     


     

    Vi hadde en kjeeempe gøy dag!  Lærte sååå mye.. Og vi klarte selvfølgelig å stå begge to.. Vi skal få fikset til en liten video som dokumentasjon etterhvert ;) 


     



    Bali er fantastisk!!

    -M&O

  • 0

    GILI TRAWANGAN



     

    Siden dagene i Tarakan ikke blir fylt med så alt for mye fornuftige og spennende aktiviteter, så må vi fortsette med opplevelsene fra Gili ;) 

    Hvordan båtturen gikk fra Lombok til Gili Trawangan kan dere se under.... 

    Kan ikke si det var en deilig opplevelser med vind i håret osv... Men vi kom frem til slutt.. Kjøreferdighetene på sjåføren kunne vært bedre.. Jeg tror han prøvde med vilje å brekke båten i to eller noe.. Gasset på ekstra før hver eneste bølge.. Det var i hvert fall ikke noe behagelig..


     

    Vi kom frem til slutt.. Eneste vi visste om øya var at det går an å gå rundt hele øya på litt over en time.. At det ikke finnes motoriserte kjøretøy... Ikke engang scootere var det å få tak i her.. Eneste de har er trøsykkel eller hest og kjerre..

     Vi hadde ikke så veldig lyst å ta heste transporten da det er mye omtalt og tvilsom business de holder på med her.. Noe vi ikke hadde så lyst å støtte.. Så vi hadde egentlig bestemt oss for å gå til hotellet.. Men når vi hoppet av båten, møtte vi på ei ung jente som hadde bodd på øya i 8 år.. Hun måtte skuffe oss litt og fortalte at vi hadde alt for mye bagasje og kommer oss ikke til hotellet på egne bein.. Vi hadde alt for mye bagasje og veien var alt for dårlig til at vi hadde kommet oss frem... så det ble hestetransport på oss.. Det var ikke akkurat noe hyggelig opplevelse det , men vi hadde rett og slett ikke så mye valg..  

    Ankom etter 15 minutter med hest til denne nydelige villaen.. Les Villas Ottalia ..

    Vi hadde to et-roms villaer på lille området vårt.. Med eget basseng.. Meg og Ole var så heldige som fikk "utedoen".. haha 




     





    Fantastisk deilig med utedo når det er sol ute.. Værre var det for oss som fikk regn i 3 dager i strekk og hadde oversvømmelse på badet.... Så for å komme oss bort til doen måtte vi gå gjennom vann opp til ankelen... Hærliig!!

    Vi fikk låne sykler på hotellet og cruiset rundt øya.. Fant en nydelig restaurant på stranda.. Det stod klart for en romantisk middag,så vi fire slo oss ned med det bordet ;) Super koselig!!! 

    bildet er dessverre ikke av beste  kvalitet.. Jeg syklet så fort!

     



     

    Etter å ha lest på nettet før reisen vår til Gili, så hadde vi nok litt større forventninger enn det vi burde.. Forventet krystallklart vann og hvite strender.. Er jo det man ser på bilder.. 

    I realiteten ble vi møtt med store bølger, og noe søppel på de fine strender.. Vi kom jo selvfølgelig også i lavsesongen, så været var ganske avgjørende for bølgene og det ikke krystallklare vannet... 

    Meg og Ole er som regel alltid veldig uheldige med været når vi er på ferie.. :P Så at vi ikke fikk noe solnedgang noen av dagene, kom ikke som noe bombe.. Det skal visst være noen helt fantastisk solnedganger her på Gili.. Men vi nøt tiden på den lille øya.. Syklet, solte oss, spiste deilig mat.. Deilig og avslappende ferie, akkurat slik vi liker det!!


     

    Det som også overrasket oss veldig var at det ikke var en eneste hund på øya.. Vi så noen katter, hester, kuer... Men ikke en eneste hund.. Det var ganske spesielt, siden både Lombok og Bali har enormt med gatehunder..  

    Vi hadde store planer om å besøke alle tre Gili øyene, siden vi har hørt at de er veldig forskjellige.. Gili Trawangan er den mest utviklede, med best uteliv og flest turister.. Gili Meno er den minste øya. Den ligger mellom Gili T og Gili Air,  og skal være veldig bra områder for snorkling der.. Noe vi ikke fikk opplevd, da det var litt for store bølger til at vi hadde lyst å kaste oss ut i havet.. Gili Air er den roligste øya med nesten bare flotte resorter.. Den optimale bryllupsreise destinasjonen.. Så vi hørte at det også er den kjedeligste øya.. Men på bryllupsreise er vel bare hverandre man trenger så ! :D 



    Siden Gili Meno nærmest Gili Trawangan, så ble det den som vi ville utforske... 

    Forventninger var like høye her også.... Dessverre ble vi møtt av noen strender som ikke var så rene...

    Ikke alle strendene var like stygge, men de som lå rett ut mot havet ble mest berørt av det.. . Det skyldes også været.. All søppelet blir skylt opp fra havet, og nå i regnsesongen er det større bølger og mer søppel som kommer på land.. Og de lokale er ikke de flinkeste til å ta vare på strendene sine.. De ser ikke helt sammenhengen mellom turister og fine strender.. Hadde de bare vært flinke til å rydde områdene, så hadde det vært såå mye hyggeligere å komme dit.. 

     

    Men det var veldig gøy å gå rundt på en sånn liten øy.. Jeg har aldri vært på en øy som man faktisk kan se fra den ene siden til den andre.. Er litt kult..




     



    ... DET VAR NYDELIG DER!!!! Man blir bare litt bortskjemt når man vet hvor fint stedet kunne ha vært uten all den plasten....

    Vi hadde en hel dag der på Gili Meno. Vi gikk rundt og tittet i flere timer.. Vi rakk nesten å gå rundt hele øya før det begynte å regne.. Fant fort ut at alle båtene tilbake til Gili Trawangan var kansellert.. Var alt for store bølger ut fra Lombok.. Og ingen kunne si når båtene skulle begynne å gå igjen..  Og dermed satt vi og 14 andre fast på Gili Meno.. Andre hadde allerede kjøpt billett til den lokale båten og var veldig frustrert for at det ikke ble satt noen andre båter eller noe.. Vi tok det ganske med ro og fant ut at det vi kunne prate med noen gutter som hadde en slags flåte/båt.. Måtte prate og overtale dem til å kjøre oss.. De TAKKET TIL SLUTT JA!!  Vi fikk alle 14 stk oppÅ båten og kjørte av sted.. Virket ikke heeelt stabilt.. Men det var eneste måten vi kunne komme oss hjem på..  Første tankene i hodet var : "Heldigvis så er ikke vannet 17 grader som i Norge.. Så i værste fall så fryser vi ikke ihjel.. Det er heller ikke langt til land, så redningsbåten vil komme kjapt.."  haha

    Etter noen minutter på båten så begynte det å PØSE ned fra himmelen.. Det var direkte VONDT når det regnet.. pisket på armene å bein.. Vi måtte ta håndklene rundt  for å beskytte oss.. Men de stakkars guttene som tok på seg denne jobben var i shorts og bar overkropp... huff.. Det var så kaldt og vondt.. Det føltes som at vi var med i en skrekkfilm.. At det snart skulle komme en kjempe bølge og dra oss ned i vannet... haha 

    Etter drøye 20 minutter var vi endelig i land!!  Vi ble enige om at vi venter noen år med å dra tilbake til Gili Meno ;) 




     

    De neste dagene koste vi oss på fantastiske Gili Trawangan..  Syklet rundt og utforsket! Dro til de forskjellige strendene, solte oss og spiste masse god mat! Slik en ordentlig ferie skal være! Marina og Ole fikk til og med en liten snorkletur! 

        

    Ole fikk seg også en ny venn ;) 
     

    Hvis vi noen gang skal tilbake, så blir det nok å dra til Gili Trawangan.. Og vi har fremdeles Gili Air som ikke har blitt utforsket! Så hvem vet, plutselig går bryllupsreisen dit ;) 

     

    -M&O

     

    #indonesia #reise #livet #travel #world #verden #indonesianlife 

  • 0

    LOMBOK

    Siden det ikke er alt for mye å fylle dagene med her i Tarakan, så skal vi fortelle litt mer om ferien som vi var på i begynnelsen av Februar.. Vi rakk aldri å skrive noe om stedene som vi var mens vi faktisk var der.. 

    Men her kommer litt om ferien! :D

    Videre fra Bali dro vi til Lombok og Gili Trawangan. Vanligvis så ville man tatt en båt fra Bali og direkte til Gili Trawangan. Men siden vi er i regnsesongen og været har vært litt ustabilt, så valgte vi å legge reiseruten vår innom Lombok og ta fly. Det er flere båter som ble kansellert pga bølger, og det er ikke like gøy å ta en båt når et stormer på det værste.. Så vi fløy fra Denpasar på Bali og til Mataram på Lombok. Flyturen var drøye 30 minutter og kostet oss 19$.. Var en latterlig billig pris for en flybillett.. Det var faktisk halv pris av det vi ville ha betalt for å ta båten, så det ble vinn vinn!!

    På kartet er området Senggigi markert.. Øverst til venstre kan dere se tre små øyer.. Det er Gili Øyene.. Fra venstre : Gili Trawangan , Gili Meno , Gili AIr.. 
     

    På Lombok skulle vi være to netter før vi dro til Gili. Vi valgte å leie en villa i området Senggigi, som er et av de populære områdene. Det lå også bare 40 minutter unna båthavnen som vi skulle ta båt til Gili fra. Vi hadde ikke undersøkt så alt for mye i forkant av turen og tok ting litt på sparke..



    Første delen av turen var vi ikke så veldig heldige med været, så gleden var stor når vi våknet og sola skinte!

    Vi leide scootere tidlig på morgenen og satte avgårde på nye eventyr! Vi valgte å ta for oss vestkystena av øya.. Det vi hadde forventet av Lombok var hvite strender.... Som på bilder fra nettet... Vi var litt skuffet må vi innrømme.. Vi fant kun grå strender på vestkysten...Vi forhørte oss senere med de lokale og ble fortalt at de fineste strendene lå på Sørsiden av Lombok.. Men det tar gjerne 3 timer på scooter.. Så det droppet vi denne gangen.. Men nøyde oss med fantastisk utsikt og grønne palmer.. Ikke noe å klage på det!!







    Siden dette var en av de første dagene med ordentlig sol så bestemte vi oss for å nyte noen timer ved bassenget etter å ha kjørt i noen timer.. 







    Lombok var en fantastisk fin øy og lite turister.. Det var fremdeles noe urørt ved den.. Sammenliknet med noen av områdene på  Bali, som er stappfulle av turister.. Så dette er en øy som vi kunne tenke oss å komme tilbake til. Det var flere ting som vi ønsket å se som vi ikke rakk denne gangen. Blant annet å dra opp til en vulkan.. Det skal visst være en helt fantastisk opplevelse.. Men det får vi ta en annen gang!

    Denne gangen ble det bare et par dagers opphold på Lombok. Bare for å få et lite innblikk i hva øya har å by på.. Og vi er veldig imponert av det vi så.. Kjempe bra veier, urørt natur og kjempe koselige mennesker som bor på den øya.. Vi vet ikke hvordan det er med turister i høysesong, men nå i februar så var det helt perfekt! Å cruise rundt på scooter og bare nyte den friske jungel luften..  

    Etter noen fine dager på Lombok var det på tide å stikke ut til Gili Trawangan.. En båttur på ca 15 minutter.. Vi fikk ordnet oss en privat båt som skulle frakte oss fire til øya.. Pluss all bagasjen vår.. Siden meg og Ole reiser rundt med alt vi eier her, så må vi som regel finne de enkleste transport løsninger som mulig...

    Sjåføren vår droppet oss av på ei øde strand... Bølgene var ikke akkurat små der.. Så vi var ganske spente på hvordan dette skulle gå.. 

    All den bagasjen skulle oppi en bitteliten båt... Pluss oss fire.. 

    Jeg (Maria) er ikke så aaaalt for glad i å være på sjøen og helst ikke noe høy fart.. Ei snekke er noe jeg kan trives godt oppi... Men ble ikke det i dag....
    Daycruiseren som kom for hente oss var ikke akkurat noe 2017 modell.. Guttene lempet bagasjen fort oppi båten, samme gjorde vi med oss selv.. Allerede da begynte jeg å bli litt stressa.. Båten ble tatt av bølgene mens vi fremdeles stod stille og jeg gjorde meg klar for årets værste båttur.... Det var ikke akkurat noe sikkerhets video og redningsvest utlevering ved boarding .. Så jeg måtte bare satse på mine egne svømmekunnskaper og sjåførens mange års erfaring med båtkjøring... ( Han var maks 16 år)...   

    Resten får vi spare til neste gang...  ;) 

     

    -M&O

     

    #reise #indonesia #asia #indonesianlife #travel #world 

  • 0

    TARAKAN

    Da er ferien over for denne gang og vi er tilbake til "hverdagen"..Tiden har bare flydd avgårde!! Vi har fått ny base siden sist og er nå på Borneo (Kalimantan) som er verdens tredje største øy.. Tarakan som vi befinner oss på er en ganske liten øy som er en del av Kalimantan..

    Legger ved kart bilde fra google.. Så får dere litt mer forståelse av hvor vi befinner oss.. 




     

    Tarakan er ikke så veldig stor øy og er litt øde.. Det er ganske stor forskjell fra Bali, der du kan få tak i allverdens.. Her har de  KUN lokale matbutikker med lokale matvarer.. Vi har heller ikke lykkes med å få tak i noe bosted utenom hotell.. Det var heldigvis flere hotell å velge mellom... Men det er da bare et rom og bad.. OG kjøleskap.. Det hjelper veldig.. Mangel på kjøkken har vi forent oss med og prøver å gjøre det beste ut av situasjonen.. Blir litt lokal Mr. Lee og mye stekt ris i restauranten på hotellet.. Ellers er det lite mat alternativer her i byen.. De har en KFC , som vi ikke er så veldig fan av.. Og mange mange små lokale boder der de selger mat.. Men vi er ikke blitt tøffe nok enda til å spise der.. Og uansett så serverer de det samme i alle bodene.. Så vi prøver å improvisere litt.. 

    I går kjøpte vi en liten gryte som går på strøm.. I denne kokte vi pasta fra Norge!! Gleden var stor i huset (hotellrommet)



    Idag skal vi prøve oss på Toro tomatsuppe! 

    Vi var også rundt og tittet i området og fant ut at det lå en park der det bor en del Neseaper.. Som skal kun finnes i Indonesia.. Parken lå bare 10 minutter unna hotellet vårt. 



    De bor helt fritt i denne parken og spiser det de finner på området.. Men blir da gitt ekstra mat til på slike matstasjoner.. Sikkert litt for turister og fordi at det ikke skal være så vanskelig for apene å leve der.. Disse er ikke aggressive og er heller litt sky for mennesker.. 



     



     


    De er såå søte!! Bildene klarer ikke å vise hvor kule disse apene faktisk er.. De er litt mer klønete og menneskelige enn de andre små vi har sett..







     

     

     

    Ellers har Ole hatt noen turer fra Tarakan og litt rundt til småbyer.. Han trives kjempe godt så langt! Flere bilder fra Ole kommer etterhvert ;)

    Vi har fremdeles mye opplevelser fra Gili og Lombok som vi ikke har skrevet om.. Det passer greit at Tarakan er ikke mest livlige byen og vi får nok av tid til å fortelle dere om ferien vår i de nærmeste ukene.. Vi vet enda ikke hvor lenge vi blir her.. Det kan være en måned eller to.. Men neste friperiode til Ole er 13.mars.. Så vi er uansett stuck her til da ;) 

    - O&M

    #tarakan #borneo #kalimantan #indonesia #asia #travel #life #monkey #fun #reise #livet #indonesianlife

  • 2

    TIME FLIES

    Tiden går fort når man har det gøy, det har vi merket. 10 dager senere og million nye opplevelser rikere sitter vi på Gili Trawangan og nyter kvelden. De 10 dagene har vi brukt på å reise Indonesia på kryss og tvers. På Bali ble vi et par ekstra netter og flyttet til området Uluwatu. Som byr på de fineste utsiktene. Selv om meg og Ole har vært her før, så var det en helt fantastisk opplevelse. Og veldig gøy å vise jentene rundt i området.  Vi har mye bilder og opplevelser, vi får bare begynne fra en kant nå :D  



    Uluwatu Temple



     




    Traff på noen søtnoser som vi delte ut bananer til.  Var kun Ole som turte å mate dem denne gangen også.. Nå de komme en gjeng på 10 stykker mot deg, så er det litt skummelt.. For å glemme at disse apekattene er helt ville. De holder seg på Tempelets område, men lever helt i det fri.. 



     



    Det var litt overskyet den dagen vi var der, og det skal vi være glade for.. Når meg og Ole var der sist gang så var det så varmt at vi neste smeltet vekk.. Så det var utrolig deilig å kunne gå rundt og titte uten å være megasvett og utslitt...  Men gradestokken holder seg på stabile 27 grader, selv om det ikke er sol. Vi klarte også å bli solbrente. Sola her ved ekvator er så sterk at den går gjennom de tjukke skyene.. 




     

    -M& O

    #uluwatu #travel #world #reise #indonesia #indonesianlife 

  • 0

    TANAH LOT

    Nå har vi vært på Bali i et par dager og begynner å komme oss når det gjelder tidsforskjellen.. Vi dro tidlig fra Medan på lørdagsmorgenen og valgte å døgne før flyet skulle gå 6.30.. Men vi var våkne hele dagen, kom oss i seng tidlig og fikk sovet til 12. Det tror jeg vi alle trengte.. 

    Vi leide oss et par scootere på søndagen og dro på sightseeing. Første målet vårt var Tanah Lot. Et av de mest kjente templene på Bali.



    Tempelet ligger ut i vannet.. Når det er lavvann så kan man gå ut til tempelet. Vi var heldige og kom på ettermiddagen, så da kunne vi hoppe oss ut til den lille øya.

    Fikk ikke gått helt opp til tempelet men vi fikk gått til det hellige vannet som kommer rett under tempelet. Der skal man vaske ansiktet sitt og man får en velsignelse, ris i panna og blomster i øret.

    Vi fikk lekt litt kjendiser på veien til tempelet.. De kom den ene etter den andre og skulle ta bilde.. Det var gøy med de første to bildene.. Så ja.. Vi brukte vel 30 minutter på å komme oss til tempelet som dere ser i bakgrunnen.. 

    Her er vi velsignet og klare for å fortsette ferden videre :) 



     



    Gøy med besøk fra California!



    Vi har til nå bodd i område Canggu og i morgen flytter vi til Uluwatu som er lenger ned i sør på øya. Planen der er å besøke Uluwatu tempelet og kaaaanskje vi er heldige og får et par dager på stranda! Der borte har de hvite strender som vi nordmenn er så glade i . Uansett, så skal vi nyte et par dager i Uluwatu før vi på fredag reiser videre til Gili islands. Det blir spennende! 

    - M&O 

    #indonesia #travel #indonesianlife #world #bali #canggu #life 

     

  • 0

    REISEVANT

    26.Januar tok jeg avsted på en reise helt alene.. Noe jeg i utgangspunktet er vant til. Jeg har jo tross alt noen år på nakken som flyvertinne. Hvem i huleste skulle tro at turen skulle ende på dette viset.. 

    Hele turen startet himmelsk med ledig tre-seter på flyet fra Oslo til Bangkok.. Ahh så deilig det var å kunne strekke seg og kose seg med en god film. Jeg ankom Bangkok ca 10 timer senere.. Fant greit ut av det i Bangkok og var etter noen timer å finne på flyet fra Bangkok til Kuala Lumpur i Malaysia.



     

    Det var her frykten min kom snikende frem.. 20 dager tidligere så hadde Ole flydd samme strekningen.. Greia med den flyplassen er at man må ta tog fra ene terminalen til den andre.. Det er flere tog og et av dem går til byen..  Når man har vært på reis i 20 timer så er man så fjern at man bare følger strømmen nesten.. Fokuset er heelt borte.. Så det som skjedde med Ole var at han fikk beskjed om å sette seg på et tog..  Han var bare strålende fornøyd med å få hjelp og dobbelsjekket ikke at dette var riktig tog.. Han hadde heller ikke anelse om hvor lang tid denne togturen skulle ta.. Neste fly som han skulle rekke var 3 timer senere.. Det er egentlig god tid.. Utenom at han 20 minutter senere på togturen fant ut at han ikke var i nærheten av flyplassen lenger.. Og klokka tikker.......... Etter mye om og men så rakk han ikke flyet sitt med bare noen få minutter...Han endte opp med å måtte kjøpe billett og vente på neste fly i 4 timer.. Og disse 4 timene flyr ikke akkurat avgårde når man allerede da har vært på reis i et døgn.....

    Så mitt oppdrag var bare å rekke dette flyet.. Som var samme tidspunkt som Ole sitt... 

    Men tilbake til 26.Januar.2017.... 

    Jeg lander da i Kuala Lumpur.. Tar først et tog til Immigration og bagasjebåndet.. Alt går som smurt, ingen i passkontrollen og jeg glir rett forbi.. Bagasjen kommer drøye 15 minutt etterpå.. HÆRLIG, tenker jeg.. Finner neste tog som skal ta meg til den riktige terminalen.. Jeg spør ca 10 ganger om han i skranken er 1000% sikker på at dette er riktig tog.. Det var det.. 2 minutt senere ankommer jeg terminalen som Air Asia sine fly går fra.. Da var det ca 2 timer til flyet skulle dra.. Jeg får opp øyene på den store skjermen med alle avgangene og finner ut at flyet er forsinket.. Sukk... Men jeg rakk i det minste flyet mitt, tenkte jeg...  Sendte avgårde bagasjen min og gikk og tittet i butikkene.. Ankom gaten 1,5t før flyet skulle gå.. Gaten var stappfull og folk satt omtrent oppå hverandre.. Her gadd i hvert fall ikke jeg sitte i 1,5t.. Så jeg tenkte jeg skulle være så himla smart og sette meg på gaten ved siden av.. Her trodde jeg at jeg kunne se min egen gate og bare stikke bort når de var igang med boarding.. Jeg tok frem mobilen og begynte å lese en bok.. Tiden sneglet seg avgårde og jeg merket jeg holdt på å sovne.. Tenkte at jeg måtte passe på å IKKE sovne så jeg skulle miste flyet mitt.. Tiden begynte å tikke og det nærmet seg avgang.. Jeg ser bort til den gaten som jeg tror er min og ser at folk sitter stille og rolig og ingen som går ombord.. Jeg tenkte at det sikkert ble forsinket igjen....... 



    GOOOD TID...

    Ti minutter før avgang får jeg plutselig en følelse av at noe som ikke stemmer... Jeg går ut i gangen der jeg kan se gate navnene... Mitt fly skulle gå fra Q7. Jeg satt på Q5.... Jeg løper bort til Q7 og ser på at flyet mitt pusher fra gate.. Uten meg... Ahhhh.. Den der følelsen går faktisk ikke an å beskrive.. Det var første gang i livet mitt at jeg har mistet flyet... Ikke fordi jeg var sen.. Men fordi jeg rett og slett bare var så sliten at jeg ikke klarte å tenke klart.. EKSTREMT irriterende situasjon.. Jeg var sååå klar for å endelig komme frem til Medan og Ole... 

    Men slik skulle det altså ikke gå.. Første tanken gikk til alle jeg noen gang hadde tenkt stygt om når jeg jobbet ombord på flyet.. Alle disse IDIOTENE som kunne sitte på gaten ved siden av og likevel miste flyet.. THATS ME........ Tørka tårene vekk og måtte finne en løsning på dette..

    Jeg slo opp pcen og fant ut at neste fly skulle gå 3 timer senere.. Fikk roet meg ned og skulle bestille ny billett.. Det skulle vise seg å ikke bli like lett som først antatt... 

    Først måtte jeg hente bagasjen min.. Tilbake HEEELE veien.. Gjennom passkontrollen, der jeg måtte annulere stempelet som jeg hadde fått.. Tilbake til ankomsthallen, der jeg skulle et eller annet sted finne kofferten min.. Rimelig frustrert på dette tidspunktet...

    Så var det tilbake til avgangshallen.. Prøvde igjen å bestille billett til flyet.. Så var det noe heeelt galt  med nettsiden til Air Asia.. Så jeg kom aldri meg videre til betalingen... Gikk bort til noen som satt på innsjekk og spurte om de viste om noen som kunne hjelpe meg.. En søt stakkars gutt fant ut at han skulle hjelpe meg, dette tror jeg han angret på etterhvert... Når siden ikke ville fungere... Han dro meg frem og tilbake mellom Billettkontoret og Service desken.. Ingen av dem kunne gjøre noe.. Alle trykket og styrte.. Jeg begynte å bli små irritert.. Fra det jeg er vant til så kan billettkontoret som regel fikse det meste.. Men der var de jo heeelt på jordet.. Eneste de kunne gjøre var å selge en billett til meg.. Det ville koste meg 700kr på toppen av billetten.. Det er gaaanske så irriterende penger å betale for noe du så lett kunne ha gjort selv.. Om nettsiden bare hadde fungert............

    Etter ganske så mye irritasjon og prøving fra diverse Air Asia ansatte, viste skjermen til slutt at det ikke var mulig å bestille billetten online fordi det var under 2 timer til avgang.. Så da hadde jeg  plutselig ikke noe valg enn å betale de 700kr for servicen som de skulle gi meg på billettkontoret.... Nå begynte det å koke greit i toppen...... De kunne ikke gjøre annet enn å svi bankkortet mitt varmt... Det som var veldig interessant var at de heller ikke kunne legge inn bagasje på bestillingen min.. Siden det var så kort tid til avgang.. Nå var det under to timer til avgang og jeg måtte dermed betale enda 500kr for å sende bagasje.. Dette skulle jeg betale når jeg sjekket inn bagasjen.. HÆRLIG!! Dyrere kunne dette jo ikke bli.. og SÅÅÅÅ lite hjelpsomme folk var da.. Det er helt utrolig.. Utenom han stakkarsen som løp rundt med meg fra den ene skranken til den andre.... Jeg var sååååå irritert at jeg tror det kom røyk ut av ørene mine.. 



     

    Men okey.. Nå hadde jeg billett.. Endelig skulle jeg komme meg til Medan... Sendte avgårde den store kofferten med kun 13 kg... Så hadde jeg bare en håndbagasje igjen.. Den vanlige vettu.. Som jeg har reist med de siste 7 åran........ Oppi der hadde jeg en sekk, en pc, og to flasker vin som jeg hadde kjøpt på flyplassen ( på første forsøk å komme seg vekk fra Malaysia) og tenkte at meg og Ole kunne feire min ankomst med.. Og en hodepute til å ha på flyet... pluss litt småting som jeg ikke så på som noe voldsom vekt.. 

    Jeg føler meg fortsatt småirritert, men prøver å legge det hele bak meg og bare tenke på at jeg endelig skal få se Ole igjen og alt skulle bli så fint igjen... 

    Når jeg beveger meg mot passkontrollen så blir jeg stoppet av ei aldri så nydelig men ufattelig streng liten pike.. Det hun forteller meg er at kofferten min er ALT for stor og veier for mye.. Jeg gikk med "glede" med på å veie denne kofferten min.. Den veide 13 kg.. Det blinka rødt i øyna hennes og hun pekte igjen på Service skranken borti gata.. Da "gikk rullegardina ned for meg" ,som en av mine kjentfolk ville ha sagt.... 

    DET VAR IKKE MUUUUULIG AT DETTE SKULLE SKJE.... 

    Da rant tårene som bare det.. Jeg fortalte henne at dette var nå mitt andre forsøk på å komme meg vekk fra denne forbaska flyplassen og at jeg allerede hadde vært gjennom her med den samme kofferten.. (Utenom disse to vinflaskene da) Jeg ba henne omtrent på mine knær om å være så snill å bare slippe meg gjennom.. Jeg hadde nå betalt trippelt for denne her turen og jeg bare ville komme meg vekk herifra så fort som bare det... Det var da bare en time igjen til flyet skulle gå.. Og for de som har vært  i Kuala Lumpur så forstår de at den flyplassen er så sinnsykt stor, og her trenger man all den tiden man kan få.. 

    Men hu lille strenge dama bare rista på hodet uten å i hele tatt se på meg og peke tilbake til service desk....... 

    Jeg tok tak i kofferten og løp avsted.. Mens jeg nesten hyperventilerte, ankom jeg denne service desken.. Der var det ikke mindre enn 20 stk i kø.. Dette hadde ikke jeg tid eller tålmodighet til lenger... 

    Skranken lå rett ved siden av innsjekk skranken, slik at man lett kunne komme seg rundt den.. Jeg hadde ingen valg enn å løpe rundt skranken og be på mine knær og spør om hjelp.. Jeg var gaaaaanske så fortvilet.. Jeg gråt å gråt.. Jeg var så fortvilet og irritert........ Han stakkarsen som satt bak skranken ante uro.... Han svarte ikke på mitt rop om hjelp og bare så vekk..... Jeg satt meg på gulvet og bare gråt...... Når jeg løftet hodet opp, så fikk jeg plutselig øye på 4(FIRE) sikkerhetsvakter i full uniform... Hvor var de på vei henn? Joda... De skulle bort til meg de..  YEY.. Nå skulle jeg på glattcella i tillegg tenkte jeg.. Hærlig.. Ting kunne jo ikke gått bedre... Men her skulle jeg få meg en overraskelse.. Disse fire fantastiske menneskene skulle redde meg.. 

    De spurte så pent om hva som hadde skjedd.. Om at skulle hjelpe meg med dette og at jeg bare ikke måtte være lei meg.. Det var lettere sagt enn gjort.. Jeg så lys i tunellen nå.. Nå skulle hun dama få høre.. De fulgte meg bort igjen til hun sure dama.. De skrudde på all sjarmen de hadde og lurte på om ikke hun kunne være så grei å bare la meg gå.. Svaret var :- NEI...... 

    Det hjalp ikke akkurat min situasjon og jeg bare gråt enda mer.. Så fortvilet er det lenge siden jeg har vært.. Jeg skjønte ikke engang om kofferten var for stor eller om den veide for mye.. Men nå skulle jeg gjøre alt som var i min makt og komme meg ombord dette flyet.. Jeg slang ned kofferten og rev opp glidelåsen.. Det som skjer da er at alle myntene og småtingene som lå i lomma øverst i kofferten, de lå nå strødd rundt på 5 meters avstand.. Det brydde jeg meg ikke om. Nå skulle jeg bare gjøre kofferten lettere. Hvis det var det hun suringen ville.. Mitt neste trekk vet jeg ikke hvor jeg fikk ifra.. Jeg tok NAKKEPUTA, en slik man har på flyet å sove med.. DEN skulle jeg kaste.. Løp til søppeldunken som selvfølgelig hadde en åpning på 5 cm.. Oppi der prøvde jeg å stikke den dumme puta..  For den skulle gjøre kofferten så mye lettere.. Skulle tro logikken ikke var på plass.. Men det var den tydeligvis.. Jeg skulle i hvert fall ikke kvitte meg med disse to vinflaskene.. haha .. Sirkus.. 

    Disse stakkars security guttene som skulle hjelpe meg bare stod og måpte.. De skjønte at her måtte de gjøre noe..

    De tok billetten min og gikk tilbake til service skranken.. De skulle få orden på dette.. Jeg tror at de var de eneste som synes synd på meg og faktisk ville hjelpe..  Han ene skulle ordne opp..

    Hun sure dama var i hvert fall ikke til noe hjelp.. Hun slapp forbi ALLE som hadde 20Kg kofferter og sikkert 3 kolli mer enn det jeg hadde.. 

    Trikset som skulle redde meg i denne situasjonen var en SEKK.. Denne hadde jeg tatt med meg.. HELDIGVIS.... Jeg spurte sikkert 10 ganger om det var vekta eller størrelsen på kofferten som var problemet.. Men jeg fikk jo aldri noe svar fra henne. Snakket ikke engelsk.. Prøvde å spør om det kunne hjelpe å kaste vinen eller noe annet.. 

    Men så fikk jeg den gyldne ideen om å legge noe oppi sekken og noe igjen i kofferten.. For da ville ikke den veie 13 kg... Og reglene sier jo at man kan ha 10 kg koffert og en pc veske..... Her kom redningen..

    Til slutt fikk jeg hjelp av vaktene til å legge noe oppi sekken.. For jeg orket rett og slett ikke mer.. Jeg var heeeelt gåen på dette tidspunktet..  Og det gikk!! Hun slapp meg gjennom!! Og så glad jeg var for at disse stakkars vaktene kom og hjalp meg!! At jeg ikke havnet ikke havnet på glattcella og i tillegg slapp gjennom med bagasjen.. FANTASTISK!! 

    På innsiden begynte jeg å forstå at flyplassen har tusenvis av passasjerer.. Som garantert fikk med seg dette her... Og det fikk jeg fort bekreftelse på.. Det var et ungt par som kom bort til meg og sa at det var så godt at de endelig slapp meg gjennom... UPS.. Det var flaut det.. Maskaraen hadde for lengst havnet på kinnene mine og øynene var så hovne at jeg så vidt kunne se............. Men det gjorde INGENTING.. Jeg var gjennom og nå skulle jeg bare løpe bort til gaten og komme meg ombord.... 

    JEG RAKK FLYET......... 

    Landet i Medan sånn tålig sliten... 

    Jeg fylte ut immigrasjon skjema så måtte jeg krysse av på mengde alkohol jeg hadde med meg.. Om jeg hadde mer enn EN liter med alkohol.. De hadde tydelig ikke samme regler som vi har i Norge.. Her gjelder det ALKOHOL og ikke % på alkoholen.. Så om du har med deg en flaske sprit eller vin, så spiller ikke det noe rolle.. Det er EN liter... Samme hva.. Da kom jeg plutselig på disse TO vinflaskene som jeg så hardt kjempet for i Kuala Lumpur...  Men jeg hadde i hvert fall ikke noen planer om å bli tatt i tollen.. Så her skulle jeg bare være ærlig og gi den fra meg før kontrollen.. 

    Jeg gikk bort til tollerne og prøvde å forklare dette..At jeg ikke hadde anelse om reglene og ville veldig gjerne kaste den ene flasken noe sted, før jeg gikk gjennom tollen.... Så lett var det ikke gitt... jeg ble ført over til en egen screening av bagasje skranke... Og da la jeg merke til at det var et stort hvitt kryss tegnet med kritt, på kofferten..... De lyste gjennom bagasjen og ba meg vennligst komme over til område der de går gjennom bagasjen.... Nå kommer toppen av hele kransekaken ... 

    Den ekstra vinflasken ble selvfølgelig med bort.. Selv om jeg 10 ganger prøvde å si at jeg IKKE ville ha den og bare ville kaste den.. 

    De åpnet kofferten og fant ca 10 plater med norsk melkesjokolade, 5 poser med bearnaise saus, 3 poser tomatsaus, 1 nugatti boks og diverse andre godsaker fra Norge.. Der lå også kontaktlinser til Ole.. Kontaktlinser som skulle holde til 6 måneder.. Det var noen pakker det... Og de begynte å gå gjennom EN og EN ting.. Samtidig som han ene strenge vakta begynte å stille meg diverse spørsmål, og jeg fikk IKKE lov å samtidig forklare jentene hva er det de fant i kofferten min.. . Vakten spurte meg blant annet om hvorfor jeg hadde tatt med meg TO flasker vin....... Prøv å forklar at vi i Norge kan ta med 6 flasker uten å bli satt i fengsel!! Og jeg at bare ville kaste den FØR jeg gikk gjennom tollen... Så ja.. Det ble litt av en spørsmålsrunde... Samtidig som to jenter gikk gjennom kofferten min.. Alt fra kull tabletter til kjøttdeigsausen.... Åpnet boksene med kontaktlinser.. Skjønte IKKE hvorfor jeg måtte ha med så mange. Det var tydeligvis første gangen de var borti begrepet dagslinser.. Alle boksene ble åpnet og kikket nøye gjennom........... Var ikke en ting de ikke så på i kofferten.. Etter 30 minutter var jeg klar til å gå.. 

    Siste spørsmål jeg fikk var om jeg ville SE på at min vinflaske skulle bli knust i biter... Hva søren? Jeg håpte at noen i det minste kunne få gleden av den.. Så jeg takket pent nei og gikk min vei.. Og der stod prinsen min og ventet tålmodig på at denne stakkars pensjonerte flyvertinna skulle komme frem.. 

    Jeg sov nesten et døgn i strekk her.. Aldri aldri mer Kuala Lumpur....

    MEN... Nå har jeg det baaaare fint! I morgen kl 06.30 går flyet vårt til Denpasar og BALI!!! 

     

    - M

     

    #indonesia #indonesianlife #travel #world #reise #livet #life #almostperfect

  • 0

    BACK IN BUSINESS

    Yes, som dere sikkert har skjønt så tok vi oss en ferie fra ferien og reiste til Norge. For en av oss er ferien slutt for noen dager siden.. Ole reiste ned 3.januar for å begynne å jobbe igjen og jeg reiser ned igjen IMORGEN! Etter å ha tilbrakt nesten en måned hjemme i Norge så merker man at det er litt for tidlig å vende nesa hjem for godt.. Nå var vi veldig heldige og fikk komme hjem til jul og kos.. Men nå er den sesongen også ferdig, så nå er det på tide å komme oss så nå er det på tide å komme oss ned i varmen igjen.. 

    Planene for de neste ukene blir å reise litt! Først blir det Bali i noen dager. Der har vi jo vært før og gleder oss masse til å komme tilbake.. Derifra reiser vi videre til en av Gili øyene som vi ikke fikk tid til sist vi var på Bali. Det skal bar være en båttur unna. Det blir bra! Vi har også hørt veldig mye om Lombok og fant ut at den øya der må vi i hvert fall få tid til å besøke. Vi skal være på tur fra 28.januar til 15.februar. Blir fantastisk deilig! 

     



    Skal bli helt fantastisk å komme ned til denne solnedgangen igjen!!

     

    Det venter også noen forandringer i nærmeste fremtid.. Etter "ferien" vår så skal vi bytte base igjen. Denne gangen blir det Kalimantan øya som står for tur. Vi vet lite enda om hvilken landsby eller en storby som venter på oss. Det kan være alt fra midt i jungelen til en nogenlunde sivilisert by. Så her er det bare å smøre seg med tålmodighet og se hvor det blir. Uansett hvor vi ender opp, så er vi sikre på at vi kommer til å finne oss til rette. Ting har egentlig gått ganske på skinner for oss siden vi kom i høst. Så vi satser på at det fortsetter i samme retning. 

    Ole har jo ikke fått flydd like mye som han hadde håpt enda. Desember viste seg jo å være en lavsesong måned, noe som for så vidt så har dette vært til fordel for oss. Da fikk vi muligheten til å reise hjem til jul. 

    Men vi tror at dette blir det ganske stor forandring på nå uti Februar.. Blir utrolig spennene tider fremover! Vi gleder oss!

    Men først BALI,GILI OG LOMBOK som står for tur! Wohoo!!

     

     



     

     

    #indonesia #indonesianlife #travel #world #reise #bali #life #livet #mariaogole

  • 0

    THE ISLAND

    I løpet av dagene som vi var på Sabang fikk vi tatt på mange bilder, og jeg klarer ikke la være å publisere dem.. Så her kommer det enda et bildedryss ;) Enjoy!

    Her er kartet over hele Sabang. Det tar ca en time å kjøre gjennom øya. Gjennom jungelen og nydelig utsikt på veien. 












    Vi fant også runser på toppet av et fjell..



    Nedforbi der var det en cave som vi gikk ned til. Det var ikke så imponerende som vi hadde forestilt oss. Det var egentlig bare en stor stein...



    Vi dro videre til Kilometer 0 skiltet. Denne markerer "begynnelsen" på Indonesia. Det er et punktet som er lengst vest i landet.  Her var det mange turister som ville ta bilde.. Av oss.. Og skiltet.




     

    -M&O

    P.S. We have installed google translate here on the blog. So if you want to read the blog in english, just choose the language in the boks just under our profilepicture :) 

    П.С. Кто хочет почитать по русски,просто выберите язык с права под нашим фото. Перевод не самый лучший,но хоть так)) 

     

    #sabang #indonesia #indonesianlife #asia #travel #reise #livet #love

  • 2

    SNORKELING

    Siden Sabang er en relativt liten øy, så er det også begrenset med aktiviteter her borte.. Men det begrenset seg akkurat til de aktivitetene vi var ute etter.. Så det passet bra.. 

    En av ønskene våre var å dra på snorkling. Så det fikk vi til!! Vi fant også ut at det viser seg at veldig få av indonesiere kan svømme.. For oss fra kalde Norge er dette overraskende.. I Norge hadde det vært rart om en voksen person ikke kunne svømme..  Men her er det absolutt ingen selvfølge her i Indonesia.


    Tok en båt over til en liten øy som er kjent for snorkling mulighetene



    Dette er Sri (jenta som er med oss på turen). Dette er hennes aller første snorkel tur. Hun har aldri hatt på seg maske eller noe.. Hun kan heller ikke svømme og dermed litt redd i begynnelsen..99% av de som befant seg i vannet brukte redningsvest.. Er ganske tøft gjort av henne å bli medl! 

    Vi synes det ble mange kule bilder.. Så her kommer det et skikkelig bildedryss :)



    Vi kjøpte en pose med kokte nudler som vi ga til fiskene. Det er visst vanlig her nede. Ganske god ide hvis man ønsker å  få litt nærkontakt med dem.. De kommer helt opp til deg. Sri ble bitt i fingeren, men det gjorde ikke så vondt. Men man skvetter litt til.. 

    DCIM\116GOPRO\G0012066.

    som dere ser så bader jeg også fullt påkledd ;) 

    DCIM\122GOPRO\G0012072.

     

    DCIM\126GOPRO\G0032081.

    Sri ble etterhvert ganske trygg i vannet og ville dykke litt uten masken :)

    DCIM\126GOPRO\G0092087.

     

    DCIM\126GOPRO\G0162094.

     

    DCIM\126GOPRO\G0312109.

     

    DCIM\126GOPRO\G0522130.

     

    DCIM\126GOPRO\G0782156.

     

    DCIM\126GOPRO\G0442122.

     

    Husk å trykk på HD kvalitet på videoen ;)



     

    -M&O

     

     

    #sabang #indonesia #asia #indonesianlife #travel #world #reise #life #sumatra

     

  • 2

    ET LITE PARADIS

    En times flytid unna Medan ligger byen Banda Aceh, helt i nord av Sumatra. Det er også den byen som ble hardest rammet under tsunami i 2004. Fra Banda Aceh tok vi en hurtigbåt i 45 min til øya Sabang. Vi var forberedt på en fin øy, men var litt skeptiske på om det faktisk kommer til å være så fint som på bilder.. 



     

    Planen for disse to dagene var å få se mest mulig av øya mens vi var her. Leide oss scooter og satt avsted. To av Ole sine kollegaer var også med på turen, de hadde vært her før. Så vi var ganske så fornøyde med å ha privat guide :)

    Det første som slo oss var den fantastisk friske lufta som var på øya. Det har vi savnet når vi har bodd i Medan. I Sabang er det også et par grader kaldere, som er veldig veldig behagelig. Men gradestokken var likevel ikke under 27grader. 



    På øya er det ca 30.000 innbyggere og er generelt veldig stille og landlig. De hadde noen nydelige strender som man kunne ha helt for seg selv. 


    Noen av strendene er kritthvite og noen er mørkere.Vi er selvfølgelig mest fascinert av de hvite ;)




    Her hadde vi stått opp 6.00 for å se på soloppgang.. Men dessverre så var det litt overskyet.. Men det stoppet oss ikke fra å dra på sightseeing ;)
     


     

    Som dere sikkert ser på bildene så går jeg rundt i jeans... Det er ikke fordi det er kaldt her.. Men det er fordi vi er nå er i provinsen Aceh.. Det er det mest religiøse området her i Indonesia. Derfor er det ikke aktuelt for meg å gå med shorts, singlet eller bikini.. Det føltes litt rart i begynnelsen å gå med langbukse når det er 30 grader i lufta. Men man blir faktisk litt vandt til det. Eneste minuset er vel at man ikke blir så brun :P Men siden vi bor i Indonesia nå og har tilgang på sol, så forsvinner også det jaget etter brunfargen.  Og hadde jeg dratt på meg en shorts her borte så hadde det blitt enda mer ubehagelig å være hvit her borte. Vi blir fremdeles stoppet på hvert hjørne og bli spurt om å ta bilde med oss.. Og på øya her er det i hvert fall ikke mange hvite.. hehe



    Sabang har en fantastisk vegetasjon.. Og overraskende flotte veier.. Jungel over alt her.. Helt magisk opplevelse å få kjørt rundt på øya. 

    Vi var også og testen lokalmat på Lørdagskvelden. Meg og Ole har ikke vært de tøffeste når det gjelder å teste ut gatematen. Vi har vært litt redde for diverse basselusker.. Men siden vi er på tur med de lokale, så måtte vi teste ut hvordan det er å spise gatemat.



    Maten selges fra slike boder, og de er overalt her borte. De serverer alt fra grillet kyllingspyd, biff og blekksprut. De har diverse andre varianter, men det husker vi ikke navn på.. 



    Slik blir dette da servert.. Her er det biffspyd, og blekksprut. Den gule sausen er padang saus og den brune er peanøttsaus, begge er veldig populære her. 



    Jeg var ikke så veldig begeistret for noen av sausene så jeg bestilte uten saus.. Dette er da grillet blekksprut.. Og vet dere hva.. Vi elsket det!! Men det som er litt synd er at slik blekksprut får du kun på øya her. Det er denne de er kjent for her borte.. Så vi nøy det så lenge vi kunne.. :) Vi skal bli flinkere til å teste ut nye ting og tørre å spise litt mer på gata. For det er her du virkelig får smakene av Indonesia.. 

     



     

     

    - M&O

     

    #sabang #aceh #indonesia #asia #travel #life #reise #indonesianlife #explore #world

  • 2

    SABANG

    Dagene har flydd av gårde og vi er klare for nytt lite eventyr. Ole har fått en tur som det er mulighet for meg å bli med på. Vi skal reise til byen Banda Aceh, helt nord på Sumatra øya. Så skal vi videre til Sabang. Når man googler Sabang så er det noen fantastisk flotte bilder som kommer opp. Så dette gleder vi oss utrolig masse til.


    Bilde fra http://www.trover.com/sabang-indonesia

    Her skal vi være i to dager før vi flyr videre hjem igjen. Blir godt å komme seg ut til kysten igjen. 

     

    Ellers har vi hatt noen flotte dager her i Medan. Ole har også fått spilt litt futsal her i Medan sammen med noen pilot kollegaer og de som jobber på bakken for Susi Air. . De hadde et overraskende bra anlegg her, to baner med kunstgress og alt. Så da var Jørgensen ganske glad. Han som trodde at han måtte legge fotballskoene på hylla for godt:)

    Ellers er det mye kinosaler her i Medan, hvert eneste kjøpesenter har egen kino. Så i går tok vi oss turen på kino for å se Disney filmen Moana. Den var veeldig fin!!



     


    Så har de SØT popcorn her! FANTASTISK god!

    - M&O

    #medan #indonesia #asia #travel #world #life #ourlife #indonesianlife

  • 0

    I LUFTEN

    Da har jeg fått streng beskjed fra adm. blogg - direktør Maximova om å skrive noen kjappe ord om hvordan alt står til her i Asia. 

    Jeg tenkte jeg kunne benytte anledningen til å skrive litt om hvordan mine første dager på jobb har vert.
    Og jeg kan melde om at de har vert helt fantastiske. Førsteinntrykket av flygingen her nede er bedre enn forventet. Dette er så annerledes enn hva du finner noen andre plasser i verden. Ikke bare har jeg verdens fineste utsikt fra kontorvinduet, men det dukker opp nye opplevelser og utfordringer hver eneste dag! 

    Første dagene på jobb ble vi blant annet vitne til et vulkan utbrudd, noe som visstnok er dagligdags her på Sumatra.

    Kontrollerne her er lokalgutter som slettest ikke har noe i et kontrolltårn å gjøre! haha! Jeg skjønner stort sett ingenting av hva de prøver å formidle på sin indo-glish dialekt. I tillegg er fly- radar et fremmedord her i Indonesia, så ja, får virkelig testet ferdighetene mine her nede.

    Men utfordringer er hva vi liker? Eller hva? :D

    Ny dag, og nye opplevelser i luften i morgen. 

    Her følger det noen bilder fra mine første dager på jobb: 




     
    Storfornøyd Sørlending sammen med sin Sør-Afrikanske kaptein. 


    Her kan dere se røykskyen som kommer opp av Sinabung vulkanen som er en aktiv vulkan

    Sør-Vest kysten av Sumatra


    Fornøyd gjeng! 




     

    - O&M

     

     

    #asia #indonesia #sumatra #medan #fly #reise #livet #world #travel #love #life

      


     

  • 1

    MEDAN

    Dagene har bare flydd avgårde.. Vi har kommet oss over til Sumatra og Medan. Vi har vært her i 10 dager.. Ole er nå i full gang med flyging og stortrives. Han kommer med et innlegg i kveld.. Det er litt vanskelig for meg å fortelle hvor han flyr og alt det der..

    Ellers så har blitt tatt kjempe godt imot her på basen i Medan, super trivelige folk som jobber her.  Vi bor enda på hotell, men er på utkikk etter en leilighet. Det er ikke den letteste oppgaven her. I fleste tilfeller leier de ut leiligheter for et år, med et år forskuddsbetaling.. Og siden vi skal være her i rundt 3 måneder, så er ikke dette aktuelt for oss. Men vi ser og hører rundt om muligheter. Jeg merker det er litt slitsomt å bo på hotell, uten kjøleskap eller noe mulighet for kokkelering.  Så blir fort mye frokostblanding i senga.. 

    Og middager drar vi ut og spiser. Nå har vi noen favoritt restauranter som vi besøker. For i begynnelsen så gikk vi på mange forskjellige, og spiste masse forskjellig.. Er ikke hver gang det var vellykket for å si det sånn.. 

     

    En av de første kveldene her ble vi invitert på Koreansk BBQ restaurant av kollegaen til Ole og hans venner. Hverken meg eller Ole hadde smakt koreansk før, fant vi ut av. Kinesisk har vi spist og Japansk. Men ikke koreansk.. 

                   

       Her ser dere at alt blir grillet mens vi sitter ved bordet nedi den sølv gryta. 

     

    Her smaker Ole blekksprut for første gang.. Den var ikke levende elle noe slik. Men du kunne se sugekoppene og alt på beina.. Var litt spesielt.. Ole sa at han likte det der og da i hvert fall.. Og det tror jeg at han mente.. Det var litt ekkelt fordi du visste at det var blekksprut og kunne se det. Men smakte egentlig ikke så mye.. 

     



    Medan er absolutt ikke den fineste byen.. Og veldig veldig mange av bygningene ser slik ut. En gang var det liv i dem og det var butikker i nederste etasjen.. Men på grunnet av fattigdom er mye av dette er stengt.. Når du går gjennom gatene er det litt som å gå gjennom en forlatt by.. Hadde det ikke vært for biler da.

    Trafikken er heldigvis mye bedre enn den er i Jakarta. I Medan bor det rundt 2 millioner, og det merkes i forhold til Jakarta som har 10 mill. 

    Det er vesentlig mindre by og mye mindre trafikk. Det er faktisk mulig å komme seg fra A til B selv i rushen. 



    Her har de sin egen variant av becak som er sykkel transport.. Her har de bygget på vogn på mopeden.. Kjempe lurt! Dette skal da være en billig måte å komme seg rundt på.. Men siden vi er turister er det ca dobbelt så dyrt for oss å ta en slik i forhold til å ta taxi... 

    Ellers går det veldig veldig fint her borte. Vi stortrives så langt. Det går mye i samtaler som :

    - Ey MISTER MISTER!! HELLO! - How are you mister? -Where are you going mister - Miss? Where are you from? -Hello Miss!  

    Hvis du svarer dem, så får du som regel ikke noe mer tilbake.. haha Fordi de sier alt de kan på engelsk med en gang.. Så enkleste er egentlig bare å overse dem.. Men vi svarer hello en gang i blandt.. 

    Vi merker at det er enda færre turister her I Medan i forhold til Jakarta.. Så vi får ekstra oppmerksomhet.. Men.. Siden det er færre folk i gatene, så blir det ikke like ille som det var i Jakarta.. 

    Ole har lovet at han skal oppdatere litt med flybilder og diverse.. Dere får smøre dere med litt tålmodighet ;) 

     

    -M

     

    #medan #indonesia #asia #travel #reise #indonesianlife #livet #verden #world #

  • 2

    VENTETID

    Som dere sikkert har fått med dere så har vi vært i Jakarta siste to ukene.. Vi har sittet litt på vent her. Ventet på at alle papirene skal være i orden og vi skal bli sendt ut på basen.. Mye spennende vi har i vente.. Eller.. Vi håper det hvert fall ;) 

    Det vi vet nå er at vi skal bo i Medan de neste 3 månedene.. Medan er 3. største byen i Indonesia.. Så dette blir enda en storby som vi skal oppholde oss i.. Det føles ikke så lenge når man skriver 3 måneder.. Men når man faktisk begynner å tenke på at man skal bo der frem til Februar.. Så blir det litt lenge.. 

    Avreisedagen er imorgen.. Vi flyr ut fra Jakarta på ettermiddagen og er fremme to timer senere.. Ingen av oss har vært i den byen før, så dette blir helt ukjent og nytt for oss begge.. Vi har booket hotell de første nettene.. Da skal vi på boligjakt.. Skal prøve å finne oss en grei leilighet som vi kan få leid i noen måneder.. Det kan også bli et problem har vi hørt.. Ofte så vil de leie ut for et år av gangen.. Men vi får se.. Satser på at vi kan være heldige :)

    Ellers har vi vært litt turister mens vi har oppholdt oss i Jakarta.. Det er egentlig ikke så alt for mye å se her.. Men vi fant dette flottet monumentet..



     



    NICE TRY!! haha.. 



    Her vettu... Endelig fikk vi det til :P Er man turist så er man turist!!



    Ikke helt tårnet i Pisa men ;) 



     

    Dette er da nasjonal monumentet som kalles Monas ( 132 m høyt) .. Det er museum i kjelleren , under monumentet.. Mens jeg leste nå så fant jeg ut at det også går an å gå helt til toppen.. Når vi var der så spurte vi dem 10 ganger om det er muligheter til å ta heisen opp til tops.. Men da fikk vi beskjed om at det ikke var mulig. Tydeligvis at vi støtet på litt språk problemer.. Men det går bra.. Vi får ta det igjen neste gang.. ;)

     

    -M&O

     

    #jakarta #indonesia #asia #travel #world #indonesianlife #reise

  • 1

    PADANG PADANG

    Det ble nok sightseeing den ene dagen..  Og vi bestemte oss for å finne de hvite strendene som man ser på bildene når man googler Bali. For til nå har vi egentlig bare sett fine strender, men ikke den hvite sanden som vi ventet å se..

    Vi fikk masse masse tips og til slutt endte opp på Padang Padang beach som vi trodde.. Men det var egentlig Tomas beach.. Funket for oss!!

    Dette er utsikten fra toppen av fjellet.. Man må ned noen ganske bratte og lange trapper for å komme ned.. Ned funket fint, men når man skal opp så blir det et par pauser på veien ;) 

    Det var fantastisk deilig temperatur i vannet!





    De siste dagene på Bali ble tilbrakt på denne stranda.. 

    Bildene her er fra første dagen.. Andre dagen var vi litt mindre heldige med været.. Det var veldig mye bølger og det ble litt for mye sjøgress og diverse på stranda.. Men det var utrolig deilig fordi om. Vi er heldige vi!


    Nå har vi for lengst kommet oss til Jakarta.. Her har jeg vært alene i noen dager mens Ole dro tilbake til Pangandaran for å fikse litt diverse. Siden det var så utfordrende å komme seg inn og ut av den byen, så var det enkleste at jeg ble igjen i Jakarta.. Det ble ikke så veldig spennende dager på meg her.. Jeg var litt mindre tøff denne gangen og prøvde å holde meg inne på hotellet eller på det største kjøpesenteret her som er Grand Indonesia. For det er litt ekkelt å gå rundt her når alle glaner på deg og prøver å snakke til deg.. Det ble ut av hotellet og rett inn i en taxi.. Gikk alene ut å spise, og på kino.. haha Det var litt rart merket jeg.. :P  


    Men nå har Ole joinet meg i Jakarta igjen! ENDELIG! Han kom og overrasket meg her.. Det var koselig det.. Nå er planen at vi skal være i Jakarta frem til 23 november ca. Ole skal fly litt herifra før vi blir sendt videre til basen. Vi vet enda ikke helt sikkert hvor det blir. Eneste vi vet er at det blir på Sumatra øya. Det kan bli veeldig spennende.. Vi vet ingenting om hvor på Sumatra vi blir plassert.. Det kan kanskje bli Medan, som er største byen på øya. Medan er Stooort!!! Blir nok noen utfordringer på veien, men det er vi klare for!!! :)

     

    - M&O 

     

    #jakarta #uluwatu #bali #indonesia #asia #travel #world #indonesianlife

  • 0

    TURISTER PÅ BALI

    Etter enda en stressende taxitur så var det på tide å roe oss litt ned og igjen nyte oppholdet på Bali. Vi sjekket inn på et flott hotell som er bare 4 måneder gammelt med 4,5 stjerner.. Dette gledet vi oss skikkelig til, selv om det bare skulle være ei natt. Vi skulle utforske område Jimbaran. Det skulle være hvite strender og alt det der. Hotellet reklamerte seg selv om beach resort. Det vil si at de har tilgang på stranden og vi regnet med at de hadde solsenger der og at vi kunne tilbringe dagene på stranda.. Det var en litt skuffende opplevelse.. Hotellrommet vi fikk var ikke så veldig rent.. Det luktet ikke noe beach resort & Spa og 4,5* hotell.. Var mer som en 3 stjernes. Men vi tenkte at vi i det minste kommer til å slippe å sitte så mye på rommet når vi har stranda i gang avstand og skulle tilbringe dagene der. Men når jeg kommer ned i resepsjonen og lurer på hvor det beach-området er, så får jeg til svar at det ikke var ferdig enda......... Sukk.. 


     

    Jeg ble litt småirritert fordi vi faktisk valgte ut det hotellet nettopp pga stranden... Og alle bildene fra hotels.com tilsa at det skulle være solsenger på stranda.. Jeg er nok ikke den første som slår meg til ro med slikt.. Så jeg spurte pent i resepsjonen om det er mulighet for å "gjøre godt" igjen og eventuelt oppgradere rommet vårt.. Det var faktisk ikke noe avslag jeg krevde.. Kun en oppgradering av rommet.. Siden det faktisk i tillegg var skittent og ekkelt.. Den biten nevnte jeg ikke engang..  De var veldig forståelsesfulle og beklaget for at strand området ikke var ferdig enda.. De hadde egentlig ikke så lyst til å gi meg noe oppgradering. Jeg skjønner for å være ærlig ikke hvorfor de gidder å krangle på slikt.. Hotellet var ikke halvfullt og det koster dem ingenting å gi meg et penere rom når det uansett står tomt?? 

    Jeg tror de skjønte at jeg ikke hadde noe planer om å gi meg med det første.. Fikk til slutt mast meg til en oppgradering av rommet.. Vi skulle få et nydelig rom basseng utsikt... VOLDSOMT greie folk altså.. Jeg løp på rommet der Ole ventet og fortalte den gladnyheten om at vi skulle få et kjempe fint rom og at alt skulle bli så flott..  Etter middagen skulle vi gå å sjekke inn på det nye rommet vårt.. 

    Her er den NYDELIGE utsikten over bassenget..




    Jeg brakk nesten nakken og falt nesten ut fra balkongen når jeg skulle prøve å få øye på selve bassenget..

    Men det var et større rom og et fint bad på det rommet.. Så da var det i grunnen greit :) 



    Det var ikke så mye å gjør på det lille rommet vårt, så vi steg ned til poolbaren! Hyggelige folk som jobbet der.. Fikk masse masse bra tips om hvor vi måtte dra på sightseeing..

    Vi hadde et fint opphold på hotellet.. Men det ble med den ene natten. Var ikke verdt det.. Vi pakket sekkene, leide scooter og dro på sightseeing. Scooter er eneste alternativet fra nå av. Taxi brukes kun i nødtilfeller. 

    Vi dro til Uluwatu temple som ligger helt i sør på Bali. 

    Bilder sier mer enn tusen ord.. Såå.. ENJOY!!

    Vi fikk utdelt saronger ved inngangen som vi måtte ha på oss når vi fikk rundt på tempelets område. 

     




                              Utpå der sitter vi på de neste bildene.. Det henger rett og slett over havet... Skummeelt!!                        


         

    Det er helt sinnsykt høyt ned der.. Men min høydeskrekk turte jeg  ikke henge med beina på andre siden.. Måtte hele tiden lene meg innover mot land.. Livredd for at den lille kneisten skulle knekke av... Men Ole er en tøffing!!
     



     


        
            

                            Dette er inni "tempelet"? Vi skjønte for å være ærlig ikke helt om det var dette vi skulle se.. Men det var hvert fall det vi så....



                   

                      Bak oss ser dere at veien strekker seg helt til den andre siden.. Det var der vi tok de første bildene.. 

       



                                   

                         Inngangspartiet er pyntet med svastika tegnet.. For oss er det kanskje ikke "lykke" og sol som er den første assosiasjonen med tegnet.. Men det er faktisk et tegn som representerer solens gang på himmelen, liv og utvikling.. Tegnet er veldig utbredt her i Asia.  

      

     


                                                                          Jeg kan dessverre ikke kommentere disse tegnene som Ole viser her på bildet. Det er noe som rett fra hjerte når han satt seg på trappen.. 



     

    Det er verdt å merke seg at temperaturen på over 30 grader er sinnsykt varmt når du skal gå rundt og titte på ting og tang.. Vi var sånn ca kliss våte.. Ingen vann å få tak i heller.. Så vi måtte gi oss for dagen etter et par timers vandring på området.. En kjempe fin opplevelse!! 

               

                                            Her er en familie som ville ta bilde med oss. :D Kjendiser ass!



    Innleggene kommer med en liten forsinkelse pga elendig internett.. 

    -M&O

    #Bali #asia #indonesia #indonesianlife #uluwatu #temple #fantastic #travel #world #life #ourlife

     

  • 0

    SVIN(DL)ERI

    Turen fra Ubud ble litt mer spennende enn vi ventet oss. Vi sjekket ut av hotellet i 12 tiden og var klare for å hive oss i en taxi. Gikk ut i hovedgata og bestilte Blue Bird Taxi. Som er den originale taxien som har taksameter og hele pakka. Ventet 20 minutter. Ingen kom.. Typisk altså!! Vi har så sinnsykt uflaks med taxier. Hadde vi ikke hatt så mye bagasje å drasse på, så hadde vi kun brukt scooter over alt. Men jeg har jo hele livet i sekken med meg over alt.. Så da funker det dårlig når Ole også har en bag pluss en sekk.. 

    Men ja.. Vi stod der og ventet da.. Det kom minst 4 stk forbi med laminert papirlapp med skriften "TAXI".. Vi takket pent nei. For vi hadde lært nå at fra nå av er det kun original Blue Bird taxi man skal ta. Alt annet er bare juks og lureri. 

    Etter 30 minutter var det fremdeles ingen bestilt taxi å se i gaten.. Han luringen med "TAXI" skiltet ser vår fortvilelse og spør oss igjen om ikke vi vil kjøre med han.. Han skal da ha 350.000 rupiah.. Når vi kjørte TIL Ubud betalte vi kun 250.000 med taksameter taxi.. Vi takker pent nei til 350.000 tilbudet og forteller han at vår Blue Bird taxi kommer hvert øyeblikk.. Han små ler litt og forteller oss at taxien vår kommer ikke.. For de har egen taxi i Ubud.. Jeg skjønte ikke helt hva han mente, trodde jeg skulle skylde på dårlig engelsk eller noe.. Men nei. Jeg forstod riktig.. De kjører sitt eget løp i Ubud og sitt eget taxi selskap .. Og Blue Bird taxi får ikke plukke opp passasjerer i byen.. Det er KUN taxier fra Ubud som skal kjøre.. Og disse taxiguttene.. Det er ikke sånn at de hadde noe navn på dette selskapet sitt, uniformer, biler eller noe .. Eneste de hadde tilfelles er det laminerte skiltet som de sporadisk dro opp når du gikk forbi..  

    Jeg ble jo mildt sagt irritert.. Heiv på meg sekken og satt av sted nedover gaten.. Det kunne da vel ikke stemme at den ordentlige taxien ikke fikk lov å plukke opp passasjerer når jeg spesifikt har bestilt han til å kjøre meg? Er jo heeelt på tryne det der.. Vi gikk noen hundre meter nedover gaten, ble spurt ca 10 ganger på veien om ikke vi ville ha sånn hjemme laget taxi.. NEI TAKK! 

    Jeg sjekket konstant appen på mobilen om ikke den Blue Bird taxien snart var rundt hjørne.. Det var den ikke.. Ingen taxi å se.. Gradestokken rundet 30 på det tidspunktet og svetten rant av oss begge.. Og jeg begynte i tillegg å koke av sinne.. Nå ville jeg bare slenge meg i en bil med AC, og nyte turen...

    Men.. Jeg skal søren med ikke betale dobbel pris av det turen faktisk skal koste oss.. Bare fordi disse guttene lager sine egne regler og skal støtte lokale sjåfører..  Da kan de vel lage sitt eget selskap, ordentlig selskap. Ordentlig navn, skilt, og taksameter.. Og ikke bare slenge ut en vill pris og lure alle turistene.. For du har jo ikke noe valg.. Du må jo bare ta den der taxien da.. For ordentlig taxi kommer tydeligvis ikke å henter deg.. Selv om det står at den er på vei.. Vi fant etterhvert ut at det er ikke så mye vi kan gjøre enn å takke ja til et av tilbudene til gutta. MEN:. jeg nekter å betale 350.000.. Så jeg satt ned foten på 250.000 som er det vi betalte når vi kjørte til Ubud.. Flere sjåfører takket nei og ristet på hodet om at jeg måtte være klinkende gal.. Men tilbudet mitt stod og høyere hadde jeg ingen planer om å gå.. Når man konverterer valutaen til norske kroner så er ikke det beløp som vi ville i hele tatt ha tenkt på i Norge.. Småpenger for oss.. Men når vi nå bor her i Indonesia, begynner vi å tenke på hvor mye ting koster og skjønner fort når folk skal lure deg.. Og ingen liker å bli lurt..  Etter mye om og men ble han ene med på 250.000! wohoo!

    Så satt vi der i bilen sammen med sjåføren, svette, men fornøyde! 1 minutt ut i kjøreturen prøver sjåføren å fortelle noe til oss ang noe kaffe.. At han hadde så lyst på kaffe for at han ikke skulle sovne.. 10 minutt stopp, så skulle vi fortsette videre med en gang.. Litt spesielt tenkte vi, men okei.. Alt for å holde sjåføren våken...

    Helt til vi skal svinge inn på en kaffe plantasje av noe slag som har kaffesmaking og selvfølgelig butikk der de selger kaffe.. (Det er noe vi fant ut i etter tid) 

    Så vi kjører inn på området.. Det kommer to menn på hver sin side av bilen og åpner døren for meg og Ole.. Disse er kledd i flotte saronger, med hatt på hodet og hele pakken. Ønsker oss hjertelig velkommen.. Da begynte vi å ane uro.. Og sjåføren fortsetter å si  "go, go ".. Og peker på disse to mennene.. Vi skal liksom bli med dem inn å smake på noe kaffe..  Hva da kaffe? Vi hadde vel ikke lyst på noe kaffe.. Jeg begynner å bli rimelig irritert når jeg forstår at vi stoppet på dette kaffe stedet ikke for at sjåføren skulle få seg en kopp kaffe.. Men at vi skulle inn å kjøpe noe og at han skulle få slanten for salget.. Alt skjer bare så sinnsykt fort.. Plutselig var vi ute av bilen og på vei inn i en butikk og noe greier.. Kaos.. Vi var svette nok da vi leitet etter taxi.. Og nå måtte ut igjen for å smake på noe kaffe?! Måtte tenke kjapt og gå til PlanB.. Eller A.. Litt usikker.. Men det jeg gjør er å fortelle disse guttene at jeg ikke drikker kaffe.. DET VAR DET LURESTE OG BESTE jeg kunne gjør i den situasjonen.. For da stoppet alle plutselig opp og 2 sekunder senere var vi igjen i bilen.. 





    Brikkene falt på plass når vi så dette tegnet i bilen.. (Neida, vi vet at det er et godt tegn) ;) 

     

    Men en SUPER irritert sjåfør som ikke snakket med oss plutselig.. AC ble skrudd av med det samme ( Vi fortjente tydeligvis ikke å ha den på, siden vi ikke ville bli med på aktiviteten hans). Og begynte å kjøre som en annen galning.. Måtte holde oss fast i håndtakene på døren... Jeg angret nesten litt på at vi ikke dro på kaffesmaking.. 

    Så tydeligvis var det en liten gulrot som ventet han der i kaffehallen.. For jeg sa til han i ettertid at vi kan godt stoppe og kjøpe en kaffe til han hvis han er så kaffetørst.. Men da gadd han ikke svare oss engang.. Så han var nok ikke sååå tørst og trøtt.. For en type ass!! 

    Jaja.. 40 minutter senere var vi trygt på plass.. Endelig.. For noe tull det er her med disse taxiene.. Så irriterende å ikke kunne få lov til å ta akkurat hvilken transport du ønsker.. Hvert fall ikke bli nektet å ta et ordentlig taxiselskap!? 

     


     

    Men ting ble raskt bedre da vi sjekket inn på hotellet! :D

     

    Innleggene kommer litt forsinket.. Pga dårlig internett de siste dagene!!

     

    -M&O

     

    #ubud #taxi #indonesia #indonesianlife #life #travel #oleogmaria #asia #world #livet #reise

     

     

  • 0

    UBUD

    Vi hadde en hel dag i byen Ubud,i dag skulle vi være skikkelig turister! Har fått flere tips om hva vi måtte se. Jeg våkner 6.30 hver eneste dag.. Skjønner ikke helt hvorfor.. Så da har jeg alltid et par timer på meg til å planlegge dagen på morgenen. 

    Frokosten ble servert på rommet, eller på verandaen kl 08.00!! Wohoo! Gleden var stor når de kom, for da hadde ikke Ole noe valg enn å stå opp :) Jeg ventet til morgenkaffen var inntatt før jeg begynte å fortelle om de store planene for dagen.



     

    Første på lista var Tegalalang Rice Terasse. 

    Vi leide oss scooter for 38kroner og pilte avgårde! Trafikken her på landet er ikke så aller værst. Og ordentlig taxi er det vanskelig å få tak i . Så da blir det scooter som er det aller beste alternativet! 

    Kjøreturen tok drøye 15 minutter.. Og temperaturen på det tidspunktet hadde klatret opp til 30 grader i skyggen... Smeltet nesten vekk der..


     Her er utsikten fra toppen.. Ganske imponerende!

     

    Vi kan ikke skryte på oss at vi gikk rundt hele ris plantasjen eller hva dette kalles på norsk... For det var rett og slett for varmt. Men vi fikk sett det vi skulle og fikk tatt de obligatoriske turistbildene, til glede for dere! 

     



     Lurer dere på om vi kjøpte denne kinahatt (kulihatt, bambushatt), bare for å ta bilde? Nei, vi gjorde faktisk ikke det..  Plutselig kom det en fyr (turist) løpende forbi og sa at jeg burde ta bilde med denne hatten! Han mente det skulle bli et mye bedre bilde med den på.. Vi stolte på han og gjorde som han sa! Resultatet ser dere over..



    Når vi var på grensen til å besvime av varmen, gikk vi til topps igjen og fant oss en restaurant der vi kunne kjøle oss ned litt.. Kald brus ble bestilt og isbitene som vi prøver å unngå, de gled ned på høykant..



     

    Vi slappet av litt og kjørte hjem for å få skikkelig avkjøling i Air Condition.. 

    Neste punkt var å se et tempel.. Vi er ikke så veldig rutinerte turister.. Så vi fant flere templer.. Men gikk jo ikke an å gå inn der? Men var jo veldig flott fra utsiden og.. Så her har dere noen bilder fra utsiden av tempelet.. 



     



     

    Så endte vi plutselig opp på en sånn turist sti som fører deg noe sted. Det het Campuhan ridge walk . Det skulle blant annet  komme en cafe.. Det var egentlig det som stod i hodene på oss der. VANN.. Det hadde ikke akkurat blitt noe kaldere utover dagen..Så vi tok beina fatt og begynte å gå..  



    Vi gikk og gikk.. Masse nydelig natur.. Jeg måtte rulle opp toppen min til en magetopp fordi jeg holdt på å besvime av varme.. ​Vi ble kjempe imponert av nydelige naturen. Men må ærlig innrømme etter å ha jobbet som flyvertinne i mange år og fartet rundt i Norge, sett hva Norge har å by på.. Så blir dette litt falmet vekk i forhold..  Ja det er fint, det er grønt og det er tropisk..  Men tilbake til turen.. Vi gikk i drøye 15 minutter uten å finne noe form for cafe eller vann..  Vi tok enda noen turist bilder og gikk hjem. . 

     

    I dag er det tilbake til kysten. Hotell har vi ikke bestilt enda, så det kan bli litt spennende!!

    - M&O

    #Ubud #indonesia #asia #travel #turister #turist #verden #world #life #indonesianlife

     

  • 0

    SACRED MONKEY FOREST


    Dagen begynte med å sjekke ut av hotellet i Canggu der vi har vært i noen dager nå. Vi prøvde ført å få tak i Uber.(pirattaxi som har egen app). Men det gikk ikke så bra. Det er visst ikke lov med Uber her, så vi ble bedt om å holde kjeft når vi åpnet døren til bilen og spurte om dette var den rette bilen. Når vi begynte å ta bagene bak i bagasjerommet ble vi fortalt at han ikke kunne kjøre på Uber sine regler dit vi skulle. Men at han kunne stoppe taksameteret og kjøre oss for 300.000IDR.. Og vi skulle litt langt. Men ikke SÅÅ langt at det skulle koste oss 300.000.. Så vi takket veldig pent nei og sendte han avsted. For en frekk type.....

     

    Fant ut at det kanskje var like greit å bestille en vanlig taxi. Men det er heller ikke så lett her på Bali. De kjører sine egne regler og det finnes nesten ikke taxi med taksameter her. De har sine egne priser som de følger. Men det var vi ferdige med nå. Så vi ventet og ventet og endelig fant oss en taxi som kunne etter lov og regler kjøre oss til byen Ubud. Her skal vi være i et par dager. 

    Vi sjekket inn på koselige Betutu Bali Villa.


    Er veldig koselig her! Vi er veldig fornøyd :)

     

     

    Vi dro videre på sightseeing. Det nærmeste å se var Sacred Monkey Forest. Her er det hundrevis av apekatter som man kan mate. Det er et åpent reservat. 



     



     



     



     



     



    Vi kjøpte en klase bananer som vi kunne gi dem. Ole var så tøff at han turte å gi det til dem.  Man skal bare holde bananen litt over hodet og de kommer klatrende oppå deg og tar tak i bananen. Denne søtingen ble faktisk sittende på skuldrene til Ole og spise bananen sin. De andre tok tak i bananen og løp ned ned igjen.

     



     



     

    Jeg tror at Ole koste seg mer enn jeg gjorde.. Jeg var livredd hele tiden, for å være ærlig.. Noen av dem var så sykt store.. Sikkert 12-15 kg og svære tenner... De er ikke aggressive av natur.. Men de kan bli skremt og begynne å forsvare seg.. Det stod på skiltene at man da måtte slippe maten ut av hendene og gi den til dem hvis de prøvde å hoppe opp på deg og du ikke ønsket det.. Men siden jeg ikke hadde noe mat å gi dem så var jeg enda mer redd.. Kunne liksom ikke hive mobilen eller kameraet til dem.. Så jeg tråkket varsomt og prøvde å unngå dem så godt jeg kunne.. Man måtte heller ikke se dem inn i øynene for det kunne være et aggressivt tegn fra vår side.. Og jeg følte jo selvfølgelig at jeg fikk øyekontakt med alle disse små tassene og følte at de skulle angripe meg.. 

    Men til min forsvar så var det faktisk noen av apekattene som tok tak i lommene til folk og prøvde å røske i dem.. Det så ut som de ville bite.. Men Ole mener da at de bare skulle leke.. Vet ikke jeg ass..

    Det var faktisk ei dame som ble bitt av en liten apekatt der.. Jeg tror den satt oppå skulderen hennes.. Det så ikke ut som hun blødde ihjel.. Men hun fikk ganske vondt i hvert fall.. De hadde sitt eget First Aid kontor i parken, så jeg regner med hun tok turen dit.. Jeg ville nok ha sjekket meg for diverse etter et ape bitt.



     



     

    Etter Apeskogen gikk vi for å finne oss noe mat..  Vi fant et koselig sted som heter Taco Casa. Her serverte de Indonesisk-Mexicansk mat. Bestilte taco av noe slag. Det har vi begynt å savne for å si det sånn.. Maten smakte helt fantastisk!! Så her tror jeg at vi skal dra tilbake til imorgen for lunsj. Minnet om Chipotle i Usa.. Super digg!



    Mette og fornøyde vende vi nesen hjem til villaen vår.. Forberede oss for enda en dag med sightseeing.

     

    -M&O

     

    #indonesia #Bali #ubud #world #travel #reise #verden #indonesianlife #asia #food #monkey

     

  • 0

    CANGGU

    Dagene på Bali flyr avgårde. Og vi stortrives! Vi bestemte oss for at første delen av uken skulle gå til å sole oss litt og Ole skal endelig få en skikkelig avbrekk. Det har vært veldig mye lesing på han de to siste månedene. Så var godt for han å kunne slappe helt av og nye denne ferien. 



     

    Etter planen skulle vi dra på stranda i dag også.. Men.. Siden Ole fant solkremen alt for sent frem i går, så må vi stå over stranda i dag ;) hehe Godt jeg har tatt med masse Aloe Vera ;)

    Ellers er det så fantastisk å være tilbake i sivilisasjonen.. For det er litt slik det føles når vi er på Bali. Jeg kan endelig få bruk for kjoler, shorts og singletter som jeg har med meg. Deilig å gå i akkurat det du vil uten at man tiltrekker noe som helst av oppmerksomhet. Heller ingen som vil ta bilde av oss eller sammen med oss. Ikke misforstå.. Vi har trives godt i den "stjerne" tilværelsen..   ;) Men det er godt å slippe å være en attraksjon også :P 

    Og endelig kan vi spise litt europeisk mat! Nå går det i pasta og pizza og burger.. Dessverre så har vi ikke helt klart å vende av oss den kjøttetende biten.. Men vi skal bli flinke igjen  :)



    Her er vi på et sted som heter Deus. Nydelig mat og live musikk. 


     

    Etter planen så skal vi bo på dette hotellet til imorgen. Videre drar vi til en by som heter Ubud. Det er en by som ligger litt i innlandet. Og der skal det være masse å se. Blant annet nydelig tempel, apeskogen, grotte, museum og flere andre attraksjoner! Så dette blir veldig spennende. Vi blir i Ubud i et par dager tenkte vi. Skal være effektive og få sett alt vi vil se i løpet av de dagene. 

      

     

    Her ser dere et lite kart over Bali. Vi befinner oss nå ved siden av Seminyak, i et område som heter Canggu. Et veldig kult område som det er akkurat nok liv i. Samtidig som det ikke er helt fullstappet av folk. Helt perfekt!




    -M&O

     

    #bali #indonesia #indonesianlife #newlife #travel #world #amazing #life #reise #asia
     

  • 3

    BALI

    YES!! Da kommer første oppdatering fra Bali.. Første inntrykket er bare helt fantastisk..  Vi bor på en homestay som viste seg å være et helt nytt sted. De prøver tror jeg så godt de kan å få noen stjerner.. For her mangler det ikke på noe.. 
    Toalettartikler på badet, velkomstpakke med masse snacks og gratis vann.. Vi ble ganske overrasket.. Så det er bra!
    167kr pr natt.. Var ikke allverdens vi forventet.. Så det er godt å få en positiv overraskelse for en gangskyld :)  Her tror jeg at vi blir i et par netter ja!

    Vi bor i området som heter Canggu. Ble anbefalt av ei bekjent av meg som bor fast på Bali.  Det skulle være et kult området.. Og det var det! Vi bor 700 meter fra stranda. Det er så idyllisk her.. Vi er veldig på landet ,samtidig som vi er i gangavstand fra der det skjer. 

    Her er bilder fra en beach restaurant/lounge som ligger her bort i gata.. Helt fantastisk..

    Sol, god mat og drikke, lounge musikk.. Helt fantastisk! Her tipper jeg at vi stikker imorgen tidlig og nyter dagen!







    Som dere ser er det en helt fantastisk solnedgang ikveld.. Vi bare stod og måpte.. Alle skulle ta bilde.. Her er det ingen redigering eller filter... Det var akkurat slik det var i virkeligheten.. Om ikke finere..

     

    Vi skal være på Bali til 7.november.. Skal prøve å få sightset litt i løpet av disse dagene.. Er visst ganske mye å se.. 

    Stay tuned!

     

    -M&O

     

    #indonesia #bali #lounge #life #world #travel #hotel #beach #canggu #lucky #indonesianlife #amazing

  • 0

    TURISTER

    I går gikk dagen til litt sightseeing.. Men bare fra taxi.. Det pøsregnet det meste av tiden. Så det eneste vi fant på i Jakarta var egentlig å gå på kjøpesenter og på kino. Fikk sett Bridget Jone´s baby.. Heldigvis er det bare teksting og ikke dubbet filmer! Så vi faktisk har mulighet til å gå på kino og forstå alt av amerikanske filmer!! woohoo!!

    Trafikken går i et her.. Man bruker over en time på å komme seg over en strekning som egentlig tar 7-8 minutter.. Men sånn er det.. Gatene heller ikke laget for lange spaserturer, som dere så i forrige innlegg.. 

    Så taxi it is.. Vi tok en sånn tuctuc også i går.. Det begynte å pøs regne,vi fikk litt panikk og hoppet i første tuctuc vi så.. Uten å avtale pris.. dumt.. Så vi endte opp med å betale 50.000 idr for en ganske kort kjøretur på 10min.. Det ville vanligvis vært en time kjøring med taxi til den summen..



    I går ble Ole også ferdig med alle oppgavene vedrørende sitt arbeidsvisum og vi er klare til å ta litt ferie! Siden Ole har levert inn passet sitt og får det ikke igjen før om ei uke, så kan ikke vi reise ut av landet.. Men innland kan vi reise. Flaks at vi bor i Indonesia da! Og nå har vi bestilt billetter til BALI!! Vi reiser kl 11.40 imorgen! Ahh det skal bli gøy.. Det har lenge vært min drøm å reise til Bali.. Så nå er dagen endelig her!!

    Vi skal være på Bali i ei uke. Satser på at det er internett der slik at jeg kan oppdatere dere litt :)

    Men nå må vi løpe! Taxien venter!!

     

    -M&O

     

    #jakarta #indonesia #bali #travel #reise #reisefot #opplevelse #verden #oleogmaria #indonesianlife #life #livetvårt #ourlife #world

  • 1

    JEG REISER ALENE

    Nå folkens. ER DERE KLARE?? Kommer verdens lengste innlegg nå.. Nå skal dere få lese litt om baksiden av Indonesia..Eller.. ikke akkurat baksiden, men kanskje kulturforskjeller og språk/kommunikasjon problemer. Den siste måneden har egentlig bare vært kos for meg og Ole.. Ole har selvfølgelig vært litt busy med kurset, men likevel har vi fått sett hverandre en god del.. Kost oss på stranda, testet ut surfing og diverse. Har vært deilig.. Vi var jo veldig heldige og fikk tak i en fin leilighet som i tillegg var nær stranda. Har ikke ikke støtt på noen utfordringer i løpet av denne måneden. Alt har gått på skinner... 

    Frem til et par dager siden.. Da begynte kaoset vettu.. Vi har gått og ventet på at Ole skal bli ferdig med kurset slik at vi kunne dra et eller annet sted. Ventet og ventet.. Spurte et par ganger, slik at vi kunne planlegge litt avreise osv. Siden han har meg på slep så er det litt greit å vite ting litt i forkant. Men når ting skjer her så skjer det plutselig... Så i forgårs fikk Ole beskjed at han måtte dra til Jakarta dagen etter (i går) for å fikse arbeidsvisum og diverse. Etter det er han fri som fuglen i ei uke eller to.. Siden avreisen kom litt brått på, bestemte vi at jeg skulle vente en dag med avreise. Slik at jeg kunne ordne med oppsigelse av leilighet og bestille billetter. 

    Ole reiste avgårde i går tidlig og jeg ble igjen i Pangandaran.. Fikk bestilt billett og trodde at alt var i orden.. Eneste som gjenstod var transport.. Siden selskapet som Ole flyr for har sluttet å fly til nærmeste flyplass, var neste alternativ 3 timer unna (Cilacap). Greit nok det.. Men.. For et par uker siden var det flom her.. Da ble selvfølgelig en bro ødelagt. Og den er selvfølgelig på veien til den flyplassen Cilacap, som flyet skulle gå ifra. Det betyr at ingen biler eller scootere kan kjøre over broen, men man kan gå over den.. Så ja.. Man må ha noen som kan kjøre deg til broen og noen andre som kan kjøre deg fra broen til flyplassen... 

    BITTELITE problem.. De har ikke taxi her.. 

    Jeg visste at noen fra kurset til Ole skulle ta samme fly som meg i dag.. Og selskapet ordner transport for dem. Så vi krysset fingrene for at jeg kanskje kunne sitte på med dem.. Alt så ut til å ordne seg.. Litt på sparket, men likevel på skinner.. Jeg pakket fornøyd og gjorde meg klar for ei uke på Bali. Så voldsom fornøyd vettu..

    Så skjer det.. Jeg får mail kl 18.00 om at min billett er kansellert og pengene vil bli ført tilbake til kortet mitt.. Ingen mer informasjon i mailen.. Kjipt tenkte jeg. Sikkert flighten som ble kansellert pga for få passasjerer eller noe slikt.. Jeg går inn på nettsiden og sjekker om flighten er der.. Alt er som normalt. Men det står at jeg ikke lenger kan få bestille noe billett til den avreisen.. Strålende..  

    Ole var raskt på tråden til selskapet og de sa de skulle fikse dette... Jeg mottok etter en halvtimers tid en ny bekreftelse på billetten... Der stod det at jeg måtte gå å betale for billetten i minibanken(!!) eller på supermarked(!!).. Okeeei.. Dette var jammen med noe nytt.. Jeg begynte med en gang å forberede meg på hvordan i huleste jeg skulle forklare på supermarkedet at jeg skulle betale for flybilletter..!? Dette var noe helt nytt for meg.. jaja. Jeg heiv meg på scooteren i PØS regn.. Dro frem google translate og prøvde å forklare at billetter skulle betales.. De så først litt dumt på meg men begynte å taste noe på kassa... Så måtte de rope på hjelp.. Var et eller annet som ikke stemte.. Heldigvis er de alltid 5 stk på jobb på en butikk som ikke er større enn en liten bensinstasjon i Norge.

    .. Etter ca 10 minutter kommer de frem til at de ikke har signal.. De forklarer meg ved hjelp av tegnespråk, indonesisk og google translate,  at dette kan ta enten 5 minutt eller 24 timer.. Jeg kjører hjem.. Venter 30 minutter og kjører tilbake i Pøs regn i håp om at signalet er tilbake.. Og det var det!! Perfekt! Nå kunne jeg snart stikke hjem fornøyd og gjøre meg klar for avgang.. Men nei.. En bitteliten bommert.. De forteller meg at supermarkedet kun tar imot indonesiske bank kort.. Når jeg er inne i butikken begynner stormen.. Palmene sveiver og regnet blir kraftigere for hvert minutt.. Ingen tid å miste.. Hiver meg på scooteren igjen ,kjører til nærmeste minibank og tar ut et par millioner (lokal valuta altså).. Går i millioner her ja.. 

    Med cash tytende ut av vesken, våt som en fille kom jeg meg omsider tilbake til supermarkedet!! nå måtte det jo bli orden på sakene.. Og det ble det!! HÆRLIG!!

    Så nå var billettene i boks.. Eneste som gjenstod var transport.. Fikk beskjed om at det ikke var plass i transporten til selskapet, sammen med guttene fra Ole sitt kurs.. Så da fikk vi tak i en sjåfør som kunne kjøre meg til flyplassen.. Jeg brukte da hele i går kveld til å prøve å forklare sjåføren hvor jeg skulle og om han hadde bil på andre siden av broen til å kjøre meg.. Fant ut at han brukte google translate til å skrive laange meldinger som til slutt ikke ga noe mening.. Han svarte "nei" når jeg spurte om han hadde bil på andre siden av broen.. Så jeg ble litt skeptisk.. Så fikk han forklart at han hentet meg med scooter.. Det tenkte jeg kunne bli interessant.. 3 timer å kjøre med bil, sikkert 6 med scooter.. Og største problemet (ødelagte broen) var fremdeles til stedet... Men jeg hadde ikke noe valg enn å satse på at han forstod meg riktig og kom til leiligheten kl 09.00 i dag tidlig og hadde en løsning på hvordan vi skulle komme oss over broen og videre til flyplassen.. Nattesøvnen ble litt ødelagt, da jeg hele tiden begynte å drømme om at jeg løper over den ødelagte broen og prøver å rekke flyet..  Jeg våknet i 5 draget og ventet på at klokken skulle bli 07:00.. Da følte jeg at jeg kunne sende melding og dobbelsjekke om han fremdeles husket avtalen i dag og at vi kanskje skulle dra en time tidligere.. Ville ha den ekstra timen på meg tilfelle jeg måtte ta meg til fots til flyplassen.. haha  Til min store glede kom Nina(leilighetseier) kl 08:00.. Hun fikk ringt min sjåfør og bekreftet at han kommer og henter meg på scooter, videre etter broen hadde han visst en bil klar!! FANTASTISK! Dagen er reddet!

    09:00 Sharp var han der! Nå gjenstod en tre timers reis på scooter og bil.. Sekken var blytung og jeg holdt på å falle av et par ganger da den dro meg bakover hver gang han gasset på.. Men ellers var alt tipp topp! 



     

    Her er en liten videosnutt fra scooter turen.. Sjåføren valgte en alternativ rute gjennom jungelen.. Etter en halv time gjennom der, var vi endelig ved bilen!! Nå kunne jeg lene meg tilbake og nyte den 2,5t bilturen.. Alt gikk jo så strålende.. En halv millioner galninger fattigere var jeg trygt på flyplassen.. Ballerina skoene full av gjøre ( måtte gå av scooteren når vi kjørte gjennom jungelen for vi satt fast) men ellers i god behold.. 

     

    Jakarta tok oss i mot meg strålende sol! midt på dagen er det gaaanske varmt.. Litt vanskelig å puste faktisk.. Men klager ikke på varmen ENDA ;)

    Dere lurer kanskje på hvor Ole var midt oppi dette? Ole er på dagstur til Singapore og fikser visum. Så i Jakarta er jeg on my own, enn så lenge. 

    Jeg var så heldig og fikk sitte på med crew transporten til leilighetskomplekset der pilotene bor.. Meg og Ole bestilte hotell rett i nærheten(trodde vi).Når vi kom frem,heiv på meg sekken og satt avsted til hotellet.. Tastet inn adressen som var opplyst av hotellet  inn på mobilappen og den viste bare 7 minutt å gå.. Dette skulle jeg fint klare :)

                                                                                        

     Her tror jeg at hotellet er rett rundt hjørne..

     

    Men jeg gikk og gikk... Pilen på mobilen nærmet seg målet med micro skritt... Men jeg var så godt på vei at det ikke var vits å finne taxi.. Trafikken stod bom stille.. 

     

    Gradestokken rundet 30ºC og svetten rant.. Mildt sagt.. Men nå var jeg bare en liten gåtur unna hotellet.. Og batteriet på mobilen viste 2%..  Snart skulle jeg slenge beina høyt og fortsette å nyte min tilværelse i Indonesia. Jeg fulgte google maps etter punkt og prikke og så meg ikke rundt.. Kom til slutt til et ganske fint område med noen nydelige villaer og regnet med at hotellet var rett rundt hjørnet..



     

    Når jeg kom frem til angitte destinasjonen var det ingen hotell å se.. Bare en vakt som satt i bua som hilste pent på meg. På det tidspunktet der skjønte jeg at jeg ikke var i nærheten av å finne hotellet, beina, ryggen og hodet verket.. What to do? Jeg lagde verdens tristeste og mest fortvilende ansiktet jeg kunne og gikk bort til vakten i håp om at han kunne et par engelske ord og kunne fortelle meg hvorfor ikke hotellet er der det skulle ha vært.. Tankene begynte å surre.. Tenk om hotellet er egentlig ikke er et hotell og vi har blitt svindlet eller noe.. Må tenkte det værste først.. For da kan ting bare gå en vei :D haha 

                                                                                                 

    Med mitt triste ansikt og tårer i øynene som ikke var planlagt begynte jeg å forklare at jeg prøvde å finne dette hotellet og at det skulle ha vært akkurat der meg og han stod...Vakten smilte bredt og prøvde så godt han kunne å forstå meg på engelsk og nikket pent til alt jeg sa... Skjønte fort at engelsk var ikke språket han mestret så godt.. Måtte ty til google translate ( har jo funket sååå bra til nå...)  Det funket denne gangen.. HURRA!! Vi fikk ringt hotellet og de sa at de skulle plukke meg opp på angitte adressen.. Jeg prøvde å spør vakten om hvor hotellet var og om det var langt å gå, men det var ikke lett.. Så jeg fant ut at det beste var å bli i nærheten av vakten og vente på redningsmannskapet fra hotellet. Heldigvis var dette et fint strøk jeg klarte å forville meg i. Husene var pene og gatene var rene.. Ingen stusselige folk å se rundt.. Det var i hvert fall betryggende i min situasjon.. For vi har etterhvert lært at Jakarta er ikke så veldig trygt som vi trodde det var. Og i tillegg er jeg hvit jente som reiser alene.. wohoo. Easy target for ran.. 

    Så svett og sliten var jeg.. Her har jeg fått lov å låne vaktstolen!

    30 minutter har gått, 40 minutter har gått.. Jeg får heldigvis låne plaststolen til vakten..  Ingen redningsmannskap fra hotellet å se i siktet.. Mobilen er tom for strøm.. Jeg begynner smått å gråte av fortvilelse.. På det tidspunket var jeg såå sliten, sulten og lei at tårene bare rant.. Stakkars vakten, han viste like lite som meg hva han skulle gjøre for å muntre meg litt opp.. 

    I det jeg skal til å hive sekken på ryggen og skal til å begynne å lete i blinde etter hotellet, dukker det opp en svart bil som stopper rett ved vakten og porten til villaen bak ryggen min!! Vakten strammer seg opp og løper til bilen for å åpne døren for han som sitter i baksetet . Oh-Noo tenker æ, det må være sjefen.. Nå får han sikkert kjeft for at jeg sitter på stolen her eller noe sånt.. Jeg ser meg rundt og skjønner at det her må være en viktig kar i bilen ,siden vakten strammet seg slik opp.. Tar en titt på villaen bak meg og ser at huset er trippel så stort enn alle andre rundt og det henger noen viktige flagg rundt på sidene av huset... 


    Redningsbilen

    Ut av bilen kommer en mann i 60 årene i svart dress av indonesisk? opprinnelse... Så ut som en viktig type.. Jeg tenkte at det var best jeg stakk der ifra så fort som mulig.. Reiste meg opp og skulle til å gå. Skulle i hvert fall ikke lage noe trøbbel for vakten... I det jeg skal reise meg , går han viktige mannen bort til meg og spør meg på flytende engelsk om alt var ok med meg.. Halleluja tenkte æ. Første engelsk talende person på min reise.. Jeg tørker fort vekk tårene og forklarer situasjonen om at jeg er lost og personalet fra hotellet kommer tydeligvis ikke å redder meg likevel og at jeg er tom for strøm på mobilen.. Han nikker forståelsesfullt og sier noen ord på indonesisk til sin privatsjåfør. Så sier han til meg at dette ordner seg og at hans sjåfør skal kjøre meg hvor enn jeg trenger og at jeg kan lade telefonen min i bilen hans. Første tanken var at jeg absolutt ikke skulle sette meg i en bil til noen fremmede.. Virket litt for godt til å være sant :P haha Men telefonen kunne jeg i hvert fall lade.. Jeg bukket og nikket og begynte å se lys i tunellen.. Viktige mannen forsvant i sin flotte villa.. Jeg ble stående igjen med privatsjåføren "min" og snilleste vakten.. 

    Fant ut at det kanskje ikke var så dum ide likevel å bli kjørt til hotellet i en trygg og pen bil med air condition.. Etter å ha gått og sittet ute i 30 varmegrader i et par timer nå, var jeg ganske klar for å kjøle meg ned litt.. Men før vi skulle dra noe sted så måtte jeg få ladet telefonen. Nå hadde jeg transportmiddel men ikke adresse eller navn på hotellet som jeg skulle til.. Satt mobilen på lading i bilen og ventet... Etter drøye 15!! minutter går mobilen endelig på og vi finner navnet på hotellet og adressen.. Jeg gjør meg klar til å stige inn i den kalde bilen.. Men neida.. eventyret var ikke over der.. Sjåføren forklarte meg på gebrokken engelsk om at det var MYYYE enklere å komme seg frem med scooter.. Årh.. Bommert.. Men okei, jeg var fremdeles overlykkelig over at jeg fant noen som visste hvor jeg skulle og skulle kjøre meg dit. Om ikke det ble en trygg tur med bil,  så ble det hvert fall transport av noe slag.. Fikk utdelt hjelm og kjørte av sted.. Trafikken er LITT værre enn det er i Norge. Men jeg hadde ikke noe valgt.. Han manøvrerte mellom bilene, jeg følte jeg var nær døden ca 30 ganger på den kjøreturen som tok 3 minutter.. Ja dere leste riktig, TRE minutter... Jeg jeg kunne ha gått på 7 min..



    Så nærme målet var jeg.. Jeg var så nærme at jeg hadde gått forbi det i første omgang..

    Men nå var jeg endelig fremme!! HURRA!! Han slapp meg av utenfor hotellet og jeg var OVERLYKKELIG over å endelig være fremme.. Jeg takket så godt jeg kunne på alle språk og gjorde alle slags mulige tegn for å vise min takknemlighet og pilte inn på hotellet! 

    Så her er jeg! Glad,mett, stolt og takknemlig! Selv om dagen ikke helt gikk etter planen så var jeg så heldig som møtte snille mennesker på veien som hjalp meg ut av "knipen". 

    Nå har jeg også fått hjem mannen fra Singapore og vi er klare for å en god natt søvn og nye eventyr i Jakarta i morgen! 

     

    Fikk til og med litt fin utsikt ;)

    - M

     

    #asia #indonesia #jakarta #aventure #life #travel #world #ourlife #oleogmaria #traveltheworld

  • 0

    FERDIG

    Nå har det vært noen dager der vi ikke har fått oppdatert så mye. Men nå kommer det et lite innlegg! :)

    Det har vært noen dager med masse masse folk her i Pangandaran. Det har vært karneval av noe slag. Det varte fra 19-23 oktober. Som vi forstod så var det for å feire at Pangandaran hadde vært en storby i 25 år eller noe slik. Det er utifra det vi klarte å tolke... Lage fester kan de i hvert fall.. Det var forskjellig underholdning de forskjellige dagene. De hadde Trial (motorsykler som kjører i vanskelig terreng) konkurranser, konkurranser med drage i lufta, masse sang og dans. Folk pyntet seg veldig når de skulle bort å se. 



    Det var helt sinnsykt mange folk som kom siste dagen. Vi trodde ikke det bodde så mange mennesker her en gang. Men vi fant ut at det er sikkert mange "turister" fra de nærmeste byene som kom for å bli med på denne festen. 



     



     



    Mange menn vara utkledd i kjoler.. Noen hadde til og med trange kjoler, sminke og pupper laget av sokker.. Vi fant aldri ut av hvorfor de gjorde det.. hehe :P



     

     

     

    Ellers så begynner det å skje noe her. Ole har blitt helt ferdig med treningen, det er deilig. Han har holdt på i nesten to måneder. Så nå var det godt å endelig senke skuldrene! Imorgen skal han til Jakarta og videre til Singapore  for å fikse arbeidsvisum. Etter det så satser vi på at vi kan få litt fri sammen. Vi tenker å reise et sted. Men har ikke helt planlagt om hvor.. Om noen har tips, så tar vi gjerne i mot. Vi tenker Bali. Men samtidig så har vi litt lyst på et litt mer eksotisk sted. Ikke at Bali ikke er eksotisk nok.. Vi må jo dra dit og! Og hvis vi drar til Bali kan vi også dra videre til Gili øyene. Der er det hvert fall eksotisk ;)  Men dette får vi ikke vite før om et par dager. Vi skal holde dere oppdatert så godt vi kan om hva det blir til. Ganske spennende for oss også dette. Ting forandrer seg på bare noen timer her, så vi er fleksible og er klare for alt som kommer :D

     

    Stay tuned 

     

    - M&O

  • 0

    MIND BLOWING

    I dag har vi sett en av de fineste solnedgangene i våre liv. Det var helt sinnsykt flott! Vi bare sto og måpte begge to. Det som blir vist på bilder kan ikke engang sammenliknes med virkeligheten. Så vi må bare begynne med en skikkelig bildedryss så dere kan få en liten forståelse hva vi ble vitne til i dag!! AMAZING!

    Her får dere se bilder UTEN NOE FILTER.. HELT UREDIGERT.. Det var bare helt fantastisk. Hadde bare lyst å legge ut alle 100 bildan vi tok..



     



     


     ​


     


     



     

    Et bilde sier mer enn tusen ord.. 

    Vi er bare så utrolig heldige som får være her i Indonesia og oppleve alt dette på nært hold.. Ble aldri noe soloppgang bilde her om dagen. Jeg vil si at dette må være minst like bra ;)

    - M&O

     

     

    #pangandaran #pangandaranbeach #indonesia #indonesianlife #beach #waves #sunset #amazing #livet #livetsmiler #oleogmaria #travel #world #asia #life

  • 0

    TRYGGE PÅ VEIEN



     

     

    Vi har endelig klart å fått tak i hjelm til hver av oss. Nå kan vi kjøre langt og føle oss litt tryggere. Som vi har nevnt tidligere så er det ingen som bruker hjelm når de kjører rundt i byen. Men mange velger å bruke den når de skal kjøre fra by til by der det er mer trafikk. Alle bilister er ikke like trygge å ha på veiene..Bussjåfører er de villeste faktisk. De tuter på og nesten kjører på deg.. Litt skummelt må vi si. Ellers har vi også blitt godt kjent med tuta på scooteren og bruker den jevnt og trutt. Den brukes til å varsle forbikjøring eller bare å hilse på forbipasserende. Det er hvert fall de reglene som vi har klart å forstå ut i fra trafikken her nede :P 

     

     

    NB! Husk å velge best mulig kvalitet på filmen :)

           

     

     

     

     

     

    Her er en liten film fra turen vår. Litt sightseeing på landsbygda! Den ene hengebroen som vi kjører over er laget av bambus. Den rister som bare det når man kjører over den.. Sinnsykt skummelt... Når man har kommet seg over broa så er det en improvisert "bomstasjon" der det sitter to stk med en plastboks og samler inn penger fra forbikjørende. Det var overraskende mye trafikk på den landeveien. Skole elever slipper å betale, men vi så at andre lokale slengte penger oppi boksen. :)

     

     


    VI TOK DET SOM EN TUR,og stoppet for å ta bilde med rismarken.. Så ikke ut til å være mye avlinger igjen, men bilde ble bra :)




     

    -M&O

     

     

    #pangandaran #indonesia #asia #batukaras #surfing #scooter #life #world #travel #seetheworld #together #enjoy 

  • 0

    TIME TO SURF

    aaahh!! I dag har vært en fantastisk fin dag. Vi har vært på en kjøretur med masse nye opplevelser... Vi skulle egentlig til et bra surfe sted for nybegynnere.. Siden Ole har surfet før og jeg har aldri prøvd det før, så skulle finne et sted der vi begge kunne prøve oss frem litt.. 

    Kjørte og kjørte.. Kom til slutt til et sted der det ikke var en eneste liten bølge... Vi gikk på "restauranten" bestilte noe lunsj.. Matet to hunder... Og kjørte hjem.. Fant ut at vi like greit kan hive oss på bølgene blå hjemme i Pangandaran... Vi har jo sett flere kvelder på rad at det kryr av surfere på stranden hos oss.. Så vi bestemte oss for å joine!!




    Vi fikk tak i to brett! Ole har et mer proft brett enn det jeg har... Bare vent, neste gang skal jeg også ha sånn lite et ;)

    På bilde kan dere forresten se en venninne av oss.. Hun har vi blitt kjent med på stranda.. Hun synes det er utrolig stas å ha norske venner.. Og enhver anledning benytter hun til å få tatt et bilde sammen med oss eller av oss... gøy...

    Det var sinnsykt gøy å prøve å surfe!! har gledet meg lenge til dette.. Jeg må jo bli god hvis vi skal bo her :D Jeg klarte å stå hele 3 ganger!!! Jeg må si meg fornøyd med resultatet!! Neste gang skal det bli enda mer.. Ole er litt mer proff så han telte vi ikke på :P 



    Lover en surfe-film neste gang ;)

     



    Stas :)

     

    -M&O

     

    #pangandaran #indonesia #indonesianlife #surfing #surf #surfboard #fun #happy #life #sport #enjoy #asia #beach #sand #wave

  • 1

    SOLOPPGANG

    Her skulle det egentlig ha vært noen nydelige bilder av soloppgangen...

    Stod opp samtidig med Ole i dag kl 04.45. Fikk i han et par pannekaker til frokost før jeg sendte han avgårde på jobb.. Han hadde sin første flytur i dag!! Veldig veldig spennende.. Og jeg fant ut at siden jeg uansett var oppe så tidlig så kunne jeg få til noen nydelige bilder av soloppgangen. Hadde googlet meg frem til at sola stod opp 05.31 i dag så jeg var i god tid. Ruslet bortover mot stranda og gledet meg til å få noen skikkelige blinkskudd.

     

    Dette synet møtte meg når jeg ankom stranda... Sola stod jo opp på andre siden... Bomtur... JA... Jeg kunne skimte solstråler som var på andre siden, men er ca en 20 minutters spasertur dit.. Og jeg fant ut at jeg ville bli alt for sen... NEDTUR.. Så dere får smøre dere med tålmodighet og vente på disse soloppgangbildene.... Kanskje i morgen? ... 



    05:30....

    Prøver igjen i morgen :D 

    Nå blir det Pizza fra lokale Italieneren! NAMM!!

     

    -M&O

     

    #pangandaran #sunrise #fail #asia #indonesianlife #worldtravel #travel #world #love #pizza
     

  • 0

    12.10.2016

    En nydelig dag her i Pangandaran.!! Sola skinner og temperaturen er helt perfekt!

    Har benyttet anledningen til å stikke på stranda mens Ole er busy med kurset. 

    Var sååå fantastisk å kjenne sola steke igjen. Vi har ikke vært så veldig heldige de siste dagene. Har stort sett regnet hele dagen med noen små pauser.. Så dagen i dag måtte nytes på stranda. 



    Føler meg som innfødt av og til... Etter en time i sola valgte jeg å trekke inn under bambus parasollen :P Jaget etter brunfargen er ikke helt den samme som når man er på ferie.. hehe Rart det der.. :)

    Jeg slo meg først ned på solsengen, bestilte en ung kokosnøtt levert til sengen.!



    Gleden er stor når denne sunne hærligheten koster 6kr!! Jeg velger å tro alt det positive som blir skrevet om kokosvann.. At det er sunt, tilfører kroppen fukt og er fullstappet av elektrolytter!! At det i tillegg smaker nydelig er fordel ;)  Og om ikke alt som står på nettet er 100% riktig så er det UANSETT sunnere enn alt annet sukkerholdig drikke..

     

    Jeg fikk forresten tak i Jackfruit i dag.. Som jeg har prøvd å finne her.. Og i dag var dagen.. Trodde jeg..  Jeg fikk nå hvert fall bekreftet av selger at det var Jackfruit jeg kjøpte.. Han sa "Nangka" spørrende... Og jeg nikket ivrig.. Uvitende hva jeg eeeegentlig kjøper.. Fordi denne frukten har jeg kun sett på bilder og lest om... Jeg kom nå hvert fall hjem med et stykke jackfruit..
    Slik så min ut. Som beskrevet på youtube så var det sinnsykt klissete.. Litt samme som å ha smurt hendene med smeltet tyggis. Og det går ikke av med såpevann.. Måtte til slutt gni det av på håndkle.. Den skal egentlig være veldig gul inni og omtrent dette fra hverandre.. og man skal spise 1/5 av frukten som er på bildet.. Jeg fant ut at den jeg var så heldig og fikk kjøpt ,ikke var moden.. Ingen lukt eller smak i hele tatt. Litt kjipt.. Men vi får bare prøve igjen neste gang.. nå vet jeg hvert fall hva jeg skal lete etter.. og hvilken farge jeg ikke skal velge..  Må regne med litt svinn her i begynnelsen ;)

    -M&O
     


     

    #pangandaran #indonesianlife #indonesia #life #travel #world #traveltheworld #newlife #asia #oleogmaria #adventure #love #excited

  • 2

    BEACHLIFE

    Jeg blir såå irritert på folk som driter i landet sitt, naturen sin og resten av verden... Pangandaran har en nyydelig strand som strekker seg så langt et øye kan se.. Men hele stranda er jo bare et kjempe trist syn.. Så mye søppel og drit som ligger igjen etter folk.. Jeg fatter ikke hvordan folk bare kan gå fra alt det.. Vel vitende at ingen kommer og rydder etter dem.. Når vi var her i mai, så vi vi faktisk en gruppe frivillige som gikk på stranda og samlet søppel.. Men det skjer sikkert en gang i året at noen tar initiativ og samler sammen alt som ligger strødd på stranda.. Til og med bareiere tar ikke ansvar.. De rydder kun på sin lille firkantet flekk av sanda som baren ligger på , og lar resten ligge.. Kjipt.. Det er selvfølgelig veldig synd for byen at stranda ikke er kritthvit.. Da hadde det nok vært en god del flere turister her i byen, og kanskje stranda ville bli tatt bedre vare på da.. :(

    Her fant jeg faktisk bilde av den fantastiske gjengen som vi så her i mai! 



     

    Ole har hatt fri i dag så vi har bare slappet av i hele dag og hengt med gutter fra kurset hans.  Var å spiste frokost på en cafe her på hjørnet. Der er det ei dame fra Sveits som driver og importerer en del matvarer fra nabolandene.  Så her er det alltid noe spennende og "europeisk" å få tak i. Har nå fått nummeret hennes, så jeg kan ringe henne om det er noe jeg savner på de lokale butikkene. Så skulle hun gjerne hjelpe meg med å skaffe diverse produkter. Jeg kom selvfølgelig ikke på noe der og da når hun spurte meg. Men det er garantert noe jeg kommer på etterhvert. Da er det greit å ha ei som har bodd her i 27 år som kan hjelpe deg :)   Så vi plantet oss under en av palmeparasollene,bestilte en kokosnøtt og spilte litt kort. Temperaturen er helt perfekt ved havet her.. Deilig bris og 28 grader.. Ganske heldige vi..



     

    Været har ikke akkurat vært det beste i dag.. 
     

    Vi vurderte egentlig å surfe i dag.. Men det var litt for urolig på havet i dag til at vi ville prøve oss. Jeg har aldri surfet, så jeg må begynne rolig :P Kanskje en av de nærmeste dagene at vi kommer oss opp på surfebrettet.. Men akkurat nå er det pøsregn ute og det kan lukte en ny oversvømmelse her i gata.. Krysser fingre for at regnet stopper i løpet av natten. Hvis ikke, så må Ole svømme imorgen tidlig ;)

    -M&O

    #pangandaran #pangandaranbeach #asia #indonesia #city #beach #surf #coconut #happy #travel #life #joy #forever

  • 0

    WET SEASON

    Skulle tro det det er wet season i Indonesia nå. Men det er det faktisk ikke.. Skulle vært dry season nå og veldig lite rein. Men i stedet har vi fått så mye regn som de ikke har sett på mange mange år her i området. Det er to broer som har blitt ødelagt i området. Det vil til slutt få konsekvenser i at drivstoff og matvarer blir dyrere. Fordi omveien er ganske lang og dermed lenger transport for matvarer og diverse. Vi har allerede fått tips om å fylle på så mye drivstoff vi kan på scooteren... Men det er LITT begrenset hvor mye som faktisk går på en scooter.. hehe Men vi skal følge rådene og fylle den opp imorgen :)

    Slik så det ut her i går ettermiddag.. Helt kaos.. 

    Huset vårt er heldigvis lite stykke opp ifra bakken.. Men det huset som er på andre siden av veien får vannet rett i gangen... Utrolig kjipt.. Vannet kom høyere og høyere i løpet av kvelden.. Men heldigvis var det aldri i nærheten av trappa vår.. 

    Vannet står enda høyt i "gata" eller "gang", som de kaller det her i Indonesia. Og det regner fortsatt litt i dag.. Men heldigvis så har vannivået sunket en del og naboene våre har ikke lenger vann i gangen.. Problemet her nede er også at lufta er så utrolig fuktig.. Så på dagen når sola stekte og alt egentlig skulle bli så tørt og fint her.. Ingenting tørker jo .. klærne kan henge ute i flere dager og fremdeles være blaute. Det er litt irriterende.. 




     

     

    Krysser fingre for litt mer sol i morgen :D 

    - M&O

  • 0

    NATIONAL PARK

    Disse små søte apekatter er et vanlig syn her i Pangandaran. De hører egentlig til i Nasjonal Parken, og holder seg rundt der. Vi har hørt at det finnes noen svarte apekatter også men de har vi ikke sett. Disse grå er noen luringer, stjeler alt som stjeles kan fra besøkende i parken. Og skal visst være litt aggressive, så man skal ikke prøve å klappe dem... 


    Sykt søte da!




    For å se flere dyr og for å komme til en annen strand måtte vi gå gjennom grotta her..


    Dette er en eller annen hulepinnsvin type... De bor i hulen..

     


    Alle de prikkene er øynene på flaggermusene.. Ganske ubehagelig å stå rett under der.. Bildet ble tatt i hulen, der det er ca ingen lys.. For å kunne se øynene på disse, måtte vi lyse med lommelykt..

     


    Inne i reservatet bor det også mange rådyr. Vi møtte noen på veien til parken.. Alle dyrene er i parken frivillig og har mulighet til å gå inn og ut av parken som de ønsker. Men de holder seg likevel i området.



    Selv om de blir matet og "stelt" med i parken, så velger de å dra på jakt etter godbiter i søpla rundt i området rundt parken.

    Nasjonale parken er bare en liten bit av det som er igjen av jungelen her midt i  byen. Veldig fint at de tar vare på jungelen og dyrene som bor der.. I parken er det også eneste "hvite" stranda som er i området. 
    Er ikke helt "postkort" hvit , men den funker ;) Skulle ønske de tok bedre vare på strendene her.. Litt for mye søppel som ligger og slenger :(



    -M&O

  • 0

    Hajat Laut

    I dag er det full fest i Pangandaran. "Hajat Laut" som oversatt til engelsk er "Sea Fiesta". I dag samles store mengder med mennesker her ved kysten for å feire og gjøre en ofring til havet og gud. Alle fiskebåtene samles og pynter båtene sine med fine flagg og feirer. Forskjellige folkedans blir fremført og masse god mat blir servert. De kjører flere forskjellige konkurranser som f eks klarte opp et glatt palmetre (Panjat Pinang på indonesisk), fiskekonkurranser og den fineste båten blir kåret. Det holdes også en parade (Kirab Dongdang) gjennom strandgaten. Det som skal ofres legges på en fin pyntet paller og bæres gjennom paraden som slutter ved angitte båter. Ofrings "pallene" blir da satt oppi de pyntede båtene som seiler utover havet. Når de når et viss punkt så sleppes disse pallene på vann . Dette skal gjøres som en ofring til gudinnen( Nyi Roro Kidul)  som er havets hersker. For at han skal beskytte fiskere når de er på havet. De ber også for at fangsten til fiskere skal være større enn forrige året. 

    Det som blir ofret den dagen er forskjellige matretter,frukt, nasjonal snacks og alt mulig rart. Blant annet blir også en stor okse og en geit ofret den dagen. Og hodene til disse dyrene blir da lagt på egne paller som også skal seile ut i havet. 

    Vi var ikke så veldig begeistret for det med hoder av dyr som skulle ofres og drepes . Men så ble vi også forklart at kjøttet til dyrene blir gitt til fattige i byen som kan komme og få servert et nydelig måltid den dagen. Det gjorde ting litt bedre, men likevel er det litt for spesielt for vår del at dette blir gjort. Men men.. Kulturforskjeller.. Det er nok mye vi ikke kommer til å forstå i løpet av dette året,men det er lite vi får gjort med det. 

     

    Meg og Ole kom "dessverre" litt for sent til hele ofringen og fikk ikke med oss så veldig mange bilder. Kanskje like greit.. Men vi fikk se litt av folkedansen som foregår midt i gata. Der er det dansere som leder det hele og vanlige folk kan bli med om de ønsker. 

    Hvis dere ønsker å se flere bilder av denne festen er det bare å google "Haja Laut" eller "Kirab Dongdang".

    Det vil da komme masse flotte bilder fra hele dagen og fra forskjellige steder her på vestkysten. Festen fortsetter gjennom hele natta med god mat, musikk og dans. Det ble nettopp skutt opp masse masse fyrverkeri på stranden. Et nydelig syn!!

     - M&O

  • 0

    KONTRAST

    Da ble det noen deilige timer på meg på stranda i dag mens Ole har vært på skolen. Han har fremdeles flere eksamen igjen på schedulen sin. Så han bruker det meste av tiden til å lese og forberede seg til dem. 

    Jeg fikk møtt våre "gamle" venner som vi ble kjent med her i Mai. Et hyggelig par som eier en beach bar her på stranda. De driver baren i tillegg til at de har andre jobber begge to. De bor her på stranda i et lite bambus hus bak baren. Veldig veldig enkle kår. Sammen har de en liten gutt på snart 3 år som går i barnehage. Han traff vi også sist når vi var her. Foreldrene hans er døve. Faren er helt døv og moren har bare bittelitt språk og hørsel. De var utrolig takknemlige for at gutten ble født med 100% hørsel og tale.



     

    Veldig rart å tenke på hvordan vi i det hele tatt har klart å kommunisere med dem og fått vite masse detaljer om livene deres og diverse. Uten et eneste ord som ble sagt høyt av dem. Kun tegnespråk og god fantasi som blir brukt. Så klarer man å kommunisere og forstå hverandre selv om man er fra hver sin del av verden og ikke snakker eller hører.. 

    Og så fantastisk å møte så blide, utadvendte, og gjestfrie personer. Personer som er lykkelige med det dem har. Selv om de har en bar som må restaureres hver morgen grunnet høy- vann, et hus som omtrent faller fra hverandre om du blåser litt for hardt på det, og må ha to jobber hver for å få endene til å møtes for å ha nok penger til mat til sin sønn. Ikke det at jeg mener at vi er veldig utakknemlige for det vi har, men det får en til å tenke seg litt ekstra om neste gang man klager på at det ikke er mer ferskt brød i hus, og man må faktisk KJØRE heeeeelt ned på butikken for å kjøpe nytt! (Og det er selvfølgelig kun flerkornsbrød fra Edgards som er godt nok) Hmm.. ja, dere skjønner sikkert hva jeg mener.. Disse enorme kontrastene mellom øst og vest er veldig givende å få på så nært hold. Veldig lærerikt! Det får en til å sette ekstra pris på alt vi har i livet.



    Nyter strand- livet i Indonesia.. Selv om stranda her i Pangandaran ikke er "postkort- hvit", nyter vi hvert sekund av de stabile 30C og gode bade- temperaturene!

     

    Siden vi er verdens heldigste og har fått tak i ost her nede ble det selvfølgelig pasta til middag her hjemme :) ahh.. Såå mett har vi ikke vært siden vi var hjemme i Norge.. hehe

    - M&O
     

  • 0

    LYKKE

    Breaking news!!! Når man bor i Indonesia er det ganske små ting som skal til for at du skal føle deg enda lykkeligere enn du allerede er.

    Dette skjedde nemlig idag!! I går fikk jeg avtalt med pizzarestaurant-sjefen at jeg skulle få kjøpe 1kg mozzarella ost av han!! Ja, vi spiser KUN grønnsaker om dagen.. Men savnet etter spagetti med ostesaus har vært til stede hos meg og Ole. Mangel på dette i butikkene gjør ting enda værre. Når du ikke kan få tak i noe, så har du selvfølgelig ekstra lyst på det. 

    Så i dag skjedde det fantastiske!!



    Dette lille oste-stykke ble med meg hjem i dag! Stor takk til Italienske Franco som reddet oss i denne nødsituasjonen <3 Han er nok ikke en av våre faste lesere. Men creds skal han få :)

    Gjett om det blir pasta ikveld da!! (Alle mine veganske venner.. Ikke bli skuffet!! We still going strong på vegetarianske siden! Vanskelig å bli helt over natta.. )

    Nå skal fornøyde Maximova hive seg på solsenga og tæne littegranne!

    -M

    #cheese #indonesia #indonesianlife #mozzarella #life #happy #perfectlife #lucky #food #asia #world #travel

  • 0

    FLO & FJÆRE

     Planen for dagen var å stikke ned til stranda og endelig få litt sol på kroppen. Det har gått over ei uke siden jeg kom til Indonesia og jeg har enda ikke vært på stranda. Jeg pakket bagen og ruslet ned til stranda. Som er ca 100 meter fra leiligheten vi bor i. Når jeg kom ned til stranden fikk jeg meg en liten overraskelse. 



     

    Alt var bare rasert. Det er helt utrolig hvor stor forskjell det er på flo og fjære. Så i natt var det oversvømmelse på samtlige strand barer. Vi opplevde det når vi var her i Mai også. Men det var ikke like ille som det var denne gangen. De bygger alt opp fra bunnen igjen. Setter opp nye bord,stoler,solsenger. Så blir alt bare revet ned i løpet av natten. Utrolig trist. 



     

    Vanligvis ville det sett slik ut

     
    Nydelig solnedgang

    Så det ble ikke noe solings på meg i dag.. Jeg nøyde meg med å bare gå en tur langs stranda og nyte solen og deilige brisen fra havet.. 



    -M & O

  • 0

    OM OSS

    Vi tenkte vi skulle fortelle litt om hvorfor vi er her i Indonesia, hvor lenge vi kommer til og være og litt sånn.. 

    Okei.. Det har seg slik at Ole er pilot og har fått jobb her i Indonesia for et flyselskap som heter SusiAir. Det gikk forresten et TV-program for et par år siden "worst place to be a pilot". Ja.. Det var her det.. hehe Utrolig utrolig spennende!!! Vi var her tidligere i mai, da var Ole på intervju, og det gikk strålende :D Så noen måneder senere pakket vi koffertene, leide ut nykjøpte huset og dro av sted på eventyr!  For meg var det ingen alternativ å bli igjen hjemme. Hvis det er noe jeg ikke vil gå glipp av i livet, så er det DETTE! Vi elsker å reise begge to, så her er vi!! Flyttet til andre siden av jorda! Helt sykt.. 

    Mange har allerede lurt på hva i huleste er det  jeg(Maria) skal gjøre i Indonesia. Jeg har stilt meg selv det samme spørsmålet og har fremdeles ikke kommet opp med noe svar. Dere får bare følge med og se om jeg klarer å sysselsette meg med noe ;) 



    Vi har ingen plan, vi vet ingenting..Alt er fremdeles veldig nytt. Vet ikke hvor lenge vi blir boende i byen som heter Pangandaran, her vi er nå for øyeblikket. Heller ikke hvilken neste by vi får muligheten til å bo i. Og ikke hvor lenge vi blir i Indonesia. 

    Men det vi vet er at det kommer til å bli en MAGISK opplevelse! Vi skal prøve å reise en del dette året og se mest mulig av Asia, mens vi bor så "nærme" :) Kanskje ei litta tur til Australia også!

     

     


     

    - M & O

     

  • 0

    DAG 5 GO VEGGIES

    Jeg har allerede etter bare noen få dager her nede merket at det å lage middag blir en liten utfordring. Ja, markedet kryr av fantastisk smakende frukt og grønnsaker.. Så om man har god "grønnsaksfantasi" , er dette stedet ren himmel å komme til. Men for meg som enda tyr til Toro posesaus og ferdig lasagne er dette en utfordring. Kjøtt.. Kjøttdeig..Kylling.. Det er noe jeg har brukt så alt for mye av. Ikke fordi jeg er så veldig kjøttelsker. Men bare fordi det er veldig lettvint, en vanesak tror jeg. Her nede er det veldig lite kjøttprodukter å få tak i, som vi nordmenn regner som etende. Du kan få tak i kjøtt og kylling om du virkelig ønsker det. Du kan få bestilt kjøtt og kylling direkte fra slakteren. Men det blir litt for kortreist mat for både meg og Ole. Nå bor ikke vi i hovedstaden eller annen storby. Så her er utvalget veldig begrenset. I storbyer som Jakarta er det garantert mer utvalg i butikkene og du slipper å se ting på samme måte som i Norge. Men etter å ha sett alt på nært hold, så frister det ikke å kjøpe noe av det. 


    Beste mangoen jeg noen gang har smakt!

     Men ja,temaet har jo dukket opp før, mens vi enda bodde hjemme. Vi har prøvd og vi har gjennomført flere uker med kjøttfrie middager. Men i Norge har vi som regel fått tak i soya produkter som erstatter kjøttet i middagen. Som "kjøttdeig","kyllingbiter","schnitzel" og liknende. Og utvalget av det blir bare større og større hjemme, og det er konge for oss "nybegynnere". For jeg må innrømme at fantasien blir satt litt på prøve hos meg når jeg skal lage kjøttfri middag. Blir plutselig litt mer utfordrende og man må ty til google og matblogger. Men det er jo bare bra :) Så her borte blir både fantasien og smaksløkene utfordret! Tommel opp for alle grønnsakene og fruktene!!


                      Verdens KJIPESTE avokado. Men jeg lover at de andre så mye mye bedre ut!!

    Men her borte er det ikke bare kjøtt fravær.. Det er heller ingen Toro poser.. Jeg kan et par sauser som ikke er fra Toro. Men de trenger jeg som regel sjy til.. Eller i det minste sopp.. Alt annet er jeg totalt blank på. Det "nydelige" Gastromat krydderet som jeg har pleid å ha stående på kjøkkenet og bruke til alt. Heller ikke å finne i hyllene på markedet. For å finne salt brukte jeg en halv dag. Men nå har jeg heldigvis det i hus.

    OST. De har ikke ost her. ahh.. Det savner jeg allerede faktisk. De har melk i et par varianter. Og noe som likner på smør.Som ikke står oppbevart i kjøleskapet.. Det smakte ikke smør. Nedtur. Jeg synes i grunnen det er veldig rart at de har melk men ikke ost eller smør.. Eller,jeg har funnet ut at i storbyer så kan man få tak i smør fra Lurpak! Yey! men so far, no smør! Vi får nøye oss til palmeolje til steking. Som er et helt annet tema her nede som vi kommer til å ta opp etterhvert. 


    Her er altså dagens middag. Stekte poteter med løk,gulrøtter og egg. Salaten består fremdeles av agurk og tomat. Og Guacamole. Ble ganske så godt skal jeg si dere!
    Det er kanskje ikke slik Gordon Ramsey ville ha servert middagen, men vi gjør så godt vi kan!

    Nå skal ikke dette bli noe voldsom matblogg eller noe i den duren. Men det kommer garanteert handle mye om mat dette året.. For hvem elsker ikke mat!?

    -M & O

     

    #indonesia #veggies #vegetar #vegetarian #fruits #food #indonesianlife #oleogmaria #ourstory #asia #world

  • 3

    DAG 4

    I dag har det vært super temperatur ute, litt overskyet. Så det faktisk er mulig å være ute på dagen. Vi tok oss en spasertur på stranda i ettermiddag. Veldig mye vind i dag og farlige strømmer, så det er rødt flagg som er heist opp. Så ble ingen bading på oss. Men var utrolig deilig å bare rusle langs stranda. 

    Vi traff på en gjeng som stod på rad nedover mot stranda. Vi fant fort ut at det var fiskegarn de dro opp, en litt uvant måte å fiske på. Ikke helt samme som i Norge. 

    Vi kom når de allerede hadde dratt mange mange meter med tau opp av vann. Vi ble stående og se på. For et team work. Både store og små deltok. Hard hard jobbing det der. 

    De stod i to rader med mellomrom på 20-30 meter først. Etter ca 20 min så flyttet de mot hverandre, for å samle garnet. De dro og de dro... 

    Vi var spente på hvor mye fisk de faktisk kom til å få. Det var ekstremt mye arbeid den timen vi fulgte med på dem. De var rundt 12 stk som dro totalt i garnet. Og noen ventet på stranda, de stod klare til garnet var kommet opp av vann, for at de skal begynne å gå gjennom fisken. 

    Det var et trist trist syn som møtte oss når de kom med fangsten. 





    De satt seg rundt sila og begynte å gå gjennom fisken.. Plukke ut all søppelet som de hadde "fanget".. Det var utrolig trist å se på. Bare masse småfisk som ikke var større enn 3 cm i lengden og 3 mm i bredden. Og 50% søppel oppi korgen. 

    Men folk samlet seg rundt og noen kjøpte en liten kilo med småfisk med en gang. Var ikke akkurat den flotte store fisken som vi er vandt til hjemme i butikkene. 

    De hadde tydeligvis fått kjempe fangst tidligere på dagen. For det lå en stor fisk i korgen ved siden av. 
    Men det krydde ikke akkurat av fisker på den størrelsen i fangsten som vi fikk vært med på. Bare masse masse søppel. Veldig trist å se hvordan mennesker ødelegger naturen på den måten. Indonesia er på topp - 5 listen av landene som forurenser sjøen mest i verden. Sammen med nabolandene Vietnam, Thailand, Japan, og Fillipinene bidrar Indonesia med hele 60% av all søppel som blir sluppet ut i sjøen her i verden.. 

     Lagde en liten video som dere kan se :)

     

     

     

              

    #indonesia #fishing #work #indonesianlife #asia #travel #world  #video #fun

  • 0

    SHOPPING

    Siden vi flyttet inn i leilighet idag, så måtte vi fylle opp kjøleskapet. Og selvfølgelig måtte teste ut det nye kjøkkenet vårt. Da gikk turen først til det lokale markedet. 

    Her har de et stort utvalg av alle mulige grønnsaker og diverse. Og siden jeg liker å lage mat, så var dette veldig gøy for min del. 

    Vi ble overrasket over hvor mange ris typer de hadde. Men vi vet enda ikke om det er forskjellige ris typer eller at risen er  silt bedre gjennom for diverse smuss. Det var hvert fall mange prisklasser. Vi tok ingen sjanser og valgte den dyreste. 


     

    Vi plukket med oss masse forskjellige grønnsaker. Men kjøtt stod vi over for denne gang. Jeg har en anelse av at vi kommer til å bli vegetarianere om ikke veganere her nede. På markedet var det ikke akkurat et vakkert syn.... Og eneste animalske produkter vi kunne finne i vanlige butikker var melk og egg. Det vi ble veldig overrasket over ,er at egg ikke ligger i kaldt.. På markedet er det forståelig, fordi det er ikke helt forhold til det. Men også butikker med kjøleskap hadde de egg stående i hylla sammen med alt annet. 



    Alle grønnsakene var ikke like freshe.. Som denne salaten f. eks, og det lille dyret som sitter oppå den.. Den ble ikke med oss hjem i dag for å si det sånn.. Men vi fikk røsket med oss masse annet godt og gikk hjem for å teste ut hva vi kunne lage av alt dette :)

    -M & O

    #indonesia #local #marked #food #pangandaran #world #travel #indonesianlife #oleogmaria #foodmarket

  • 0

    DAG 3

    I dag flytter vi!! 

    I går fikk vi sjekket ut flere bosteder men standarden var ikke heeelt på topp der. Første leilighet vi så for noen dager siden var nesten helt ny, ren og pen. Så fallhøyden var derfor stor når vi begynte å se på de andre stedene. Var langt ifra pent og rent, kan man si. Så vi gikk for den første og beste leiligheten! Tror vi kommer til å være fornøyd. Den ligger nærme stranda og har to soverom. Vi får bruke det ene til walk in closet. Skal bli så fantastisk deilig å ha eget kjøkken og kjøleskap! :)

    Alle utleieobjekter har et eller annet med Villa å gjøre.. Alle har Villa- Navn..... 

    Så her er vår Villa Memory...

    Det er ei utrolig søt dame med to barn som eier villaen. Hun mistet sin mann som for 4 måneder siden.. Akkurat når denne villaen ble ferdig bygd. Så vi har en anelse hvorfor Villaen vår har fått det navnet. 









     

    Her er et av to soverom i leiligheten.

    Ingangspartiet og eneste "sofa" i leiligheten.






    Vi er de første som bor i leiligheten siden den ble bygd, så hun var avsted i dag og kjøpte kjøleskap og skap til kjøkkenredskaper. Det er tydeligvis ikke lagt opp til kjøleskap i huset.. For det står midt i rommet.. Og skapene på kjøkkenet som dere ser på bilder er helt tomme.. Men likevel mente hun at vi trengte sånn "hyllestativ" sak.. oppe til høyre ved siden av kjøleskapet. Der står alt av gryte,bestikk glass osv.. Men ikke i skapene på kjøkkenet.. hehe  Veldig rart..  

    Her er stuen. Som vi har fått forklart så sitter ikke indonesiere på sofaen når de ser på tv. De liker å ligge på gulvet.. Så det røde Manchester United teppe som er laget av tynn skumgummi er vår TV seng.. Det kan bli interessant ;)

    Nå skal vi pakke ut og få inn litt mat i hus! Endeelig! 

    - M & O
     

    #Indonesia #Travel #life #indonesianlife #villa #villamemory #ournewhome #oleogmaria

  • 2

    DAG 2

    Idag var vi invitert på frokost til noen lokale. kl 07.30. Føltes veeldig tidlig når vi avtalte dette i går. 

    Men når vekkerklokka ringte og sola allerede var oppe, var det ingen problem å komme seg opp. Det var helt perfekt temperatur ute på den tiden. Sola er allerede oppe men varmer ikke like mye enda. Så vi heiv oss på scooteren og cruiset gjennom Pangandarans gater. Føler meg som 16 år igjen når vi kjører scooter. Men her er det sykt praktisk.. Nesten ikke biler på veien, kun scootere og mopeder. Ganske deilig å få vind i håret på morgenen og våkne litt. Vi tenkte på å leie oss vanlig sykkel. Men det blir rett og slett aaalt for varmt midt på dagen. På morgenen og kvelden hadde det kanskje gått. Men for oss som ikke er vandt til 30 grader i skyggen så ville det vært katastrofe å begynne å sykle midt på dagen. 

    Vi skjønner hvorfor folk er oppe før fuglene her. For det første er det ekstremt varmt på dagen, og det begynner å bli mørkt allerede i 16 tiden. Og på morgenen er den beste temperaturen. Friskt og godt. 

    Her cruuiser vi avsted på landevei. 

    Hjelm har vi fremdeles ikke. Utleie stedet har dessverre ikke slike goder. Men vi kjører veldig forsiktig :)



    Fikk oss noen nye venner på veien også :D 

    - M & O


    #travel #indonesia #life #explore #world

  • 2

    DAG 1

    I går når jeg omsider kom meg frem til Pangandaran, var jeg heeelt utslitt.. Men etter å ha tatt en dusj og sjekket inn på hotellet så fikk jeg litt ekstra energi. 

    Var så godt å se Ole igjen :) Har tross alt vært borte fra hverandre i en hel måned.. Men det har gått veldig fort samtidig. Vi har på hver vår side av verden hatt mye ting å gjør og lite pause til å kjede oss. 

    Men ja.. Vi fikk kommet oss ut  og leid oss scooter. Vi bor nå et lite stykke unna der Ole sitt selskap har kontorer, så han må kjøre et par minutter dit hver dag. Kjørte en tur til den lokale pizza sjappa. En av de beste pizzaene jeg har smakt faktisk. Er en Italiener som driver restauranten og importerer en del fra Europa. Stedet ble vår favoritt når vi var her sist i mai. Og blir nok et fast sted denne gangen også. Man blir fort litt matlei her. Går for det meste i stekt ris og nudler på restaurantene her. Så å få tak i en pizza er luksus.!! 

    I dag har dagen gått til å bare slappe av etter gårsdagens lange reise. Ole kom hjem i ettermiddag og da tok vi oss en tur på lokale markedet. Måtte utforske det for første gang. Se om det finnes noen råvarer man kan få tak i her for å lage mat etterhvert. De har egentlig det meste av frukt og grønnsaker her på markedet. Så det blir bra! 

    Her er en ukjent for oss frukt som ble med hjem. Jeg har nok sett en sånn før og smakt. Men varianten av den som jeg har smakt på er hvit inni med svarte prikker. Mens denne er knall rød. Er visst en sjeldnere og dyrere variant av frukten. 



     


    Den var syykt rød. Farget veldig av, så det var greit å ha en serviett i nærheten. 

    Smaken.. Ja.. jeg vet ikke.. Den smakte for å være ærlig ingenting.. Ole mente den smakte svak rips.. 

    Men den var helt grei.. 

    I kveld skal vi også se på en leilighet vi kan leie her i byen for en måned eller to. Vi vet enda ikke hvor lenge vi blir boende her i byen, kan være en måned eller to. Vi vurderte først å bare bli boende på hotell. Men merker fort at man trenger eget kjøkken og kjøleskap. For det har de dessverre ikke på noen av hotellenes som vi har vært og sett på. 


     

  • 0

    JAKARTA

    Da er det 25 timer siden jeg røska med meg sekken og reiste hjemmefra.

    Først flyet til Doha fra Oslo.. Ahh.. Det var deilig det. Hadde en treseter for meg selv og kunne slappe av litt og strekke på beina. Etter en short connection i Doha, var jeg på flyet til Jakarta. Der var jeg litt mindre heldig med sidemannen som sikkert hadde vært på reise like lenge som meg og luktet en god blanding av svette og sigaretter. Digg. Jeg døste til slutt av fra stanken og fikk meg et par timer søvn. 

    Når jeg landet i Jakarta så var jeg ganske sikker på at jeg kom til å ha skikkelig dårlig tid. For jeg måtte fra en flyplass til en annen, og den ligger selvfølgelig på andre siden av byen. Når vi var her sist så brukte vi 4 timer på en kjøretur som skulle tatt oss 20 minutter.  Hvis jeg ikke rekker det flyet så må jeg overnatte ei natt i Jakarta, og det hadde jeg ikke så veldig lyst til. Jeg utarbeidet en plan.. Tenkte jeg skulle være en skikkelig luring og sette meg langt frem og kapre den første taxien fra flyplassen.  Så jeg løp som en galning av flyet, presset meg frem i sikkerhetskontrollen, unnskyldte meg at jeg hadde så dårlig tid. Det gikk som smurt. Helt til jeg stod der som en idiot ved bagasjebåndet sammen med alle de snille menneskene som slapp meg frem. Følte meg passe dum ja. Man lærer mens man lever. Ikke en gang 6 år som flyvertinne reddet meg fra denne tabben. Etter 20 minutt venting, 300 passasjerer mindre rundt bagasjebåndet, så jeg endelig sekken min! Overraskende nok så var den like hel som da jeg sendte den avsted. Jeg la på sprang igjen og fikk hoppet i taxien i all hast og ropte "Cepat" ,som betyr "fort" på lokalspråket her. Taxisjåføren så rart på meg, stusset sikkert litt på uttalen. Men skjønte fort på ansiktsuttrykket mitt og svetten som rant nedover panna, at jeg var in a hurry. Prøvde flere ganger å spør han på engelsk om hvordan trafikken var på denne tiden av døgnet. Han kunne et ord på engelsk. Og det var : YES. Jeg prøvde å gestikulere  alt mulig.. Biler, lagde motor lyder, jeg gjorde mye rart. Men han skjønte fremdeles ikke hva i huleste er det jeg lurte på. Så da måtte jeg bare lene meg tilbake og satse på det beste. Aircondition var noe han ikke brukte og tok heller ikke hintet når jeg satt og viftet me hendene og gjespet etter luft.. Temperaturen i bilen nådde garantert 40 grader for buksa satt klistret godt fast i skinnsete under meg. Meg og Rahmat suste avgårde og møtte på med minimalt med biler på vår vei. Vi var så raske at jeg endte opp med å komme 3 timer før flyet skulle gå.. Jeg var rett og slett litt for rask.  

    video:video1475038732

    Innsjekk åpnet ikke to timer før avgang som skrevet på biletten, men 1 time før avgang. De har sin egen måte å tolke klokka på.

    Når jeg omsider hadde sjekket inn og kommet gjennom sikkerhetskontrollen så måtte jeg visst få tatt et bilde med sikkerhetsvakten. Det var visst første gang han hadde truffet noen norske. Lite visste han om at jeg ikke var Norsk. Jeg spilte med og smilte for harde livet. Bare 20 meter unna så var det en kiosk med masse engelske bøker som jeg tenkte jeg skulle stikke innom. Tok ikke mer enn 30 sekund før det dukket opp to søte jenter som sikkert er jevngamle med meg som latet som de også så på bøkene i hylla. Og skulte bort på meg. Kjapp øyekontakt var nok til å få henne til å forstå at her var det en mulighet. Og der var vi fremme med selfiestang og påsatt linse på iphone. Jeg smilte igjen.. Jentene var ikke fornøyd med seg selv på bildet så vi måte gjenta prosessen sikket 15 ganger. Jeg fikk ikke kjøpt meg bok..

    Til en lettelse fant jeg ut at  Susi Air har en lounge på denne lille flyplassen. Noe som passet meg utmerket, fordi avgangshallen var full til randen. Jeg ville heller ikke risikere å møte flere paparazzier. Et kjapt toalettbesøk skulle til for å forstå at ansiktet som engang for 25 timer siden var sminket, hadde nå en grønnskjær og soveposene under øynene viste seg fra sin beste side. 



     

    Men nå er jeg trygt og godt plantet i stolen med en kaffe og er klar for siste innspurt! Nå er jeg passe sleden her.. Skal bli godt å komme frem..

    En flytur på 1 time og 2,5t i bil... SÅ er jeg fremme hos min kjære mann <3 

    - M

  • 0

    ENDELIG MIN TUR

    Da var det min tur å pakke sekken og sette kursen mot Indonesia!!

    Vurderte lenge om jeg skulle pakke koffert eller sekk..

    Jeg gikk for backpacker looken! Fant ut at det kanskje var lettere å håndtere en sekk der nede i Asia.. Vanskeligst var det å pakke for et helt år. Hva i huleste prioriterer man?

    Jeg endte opp med å nedprioritere alt tror jeg. For sekken min veide ikke mer enn 13,5 kg ved innsjekk. Kan jo bli spennende å finne ut etterhvert hva jeg faktisk har glemt. Satser på at det ikke er noe viktig ;)

    Nå gjenstår bare et helt døgns reise....

    Ble noe forandring i ruta.. Og gjorde ikke akkurat turen noe kortere.. :p

    Turen begynner bra med en treseter alene Oslo-Doha <3 skal bli godt å få hvilt litt..

    3 flyturer og to taxiturer så er jeg i Mål!

    -M

  • 0

    27.SEPTEMBER

    Da har jeg også bestilt enveis billett til INDONESIA!!! 27.September reiser jeg til andre siden av jorda. Hvor sykt er ikke det??

    Jeg har aldri bodd i utlandet annet enn St.Petersburg som er hjembyen min. Så for meg blir dette litt av en forandring. 

    Ole reiste for over ei uke siden og allerede begynt på kurs. Jeg derimot er fremdeles på Vigeland og venter spent på at 27.september skal komme!

    For under ei uke siden fant jeg også ut at selskapet som Ole skal jobbe for har sluttet å fly ruten Jakarta - Pangandaran.  Som er den siste etappen før jeg skulle ha vært fremme. Det er nemlig i Pangandaran vi skal være i noen måneder frem til Ole får arbeidsvisum. 



    Her ser dere siste turen på kartet. 

    Reiseruten min skulle ha vært : 

    Kristiansand - Oslo

    Oslo - Doha 

    Doha - Jakarta

    Jakarta - Pangandaran

    Planen var å ta fly hele veien. Men nå har vi funnet ut at den siste biten som er fra Jakarta til Pangandaran er lagt ned for flytrafikk. 

    Så jeg må finne meg en alternativ rute. Det vil bli enten buss,tog eller begge deler! Så jeg tror jeg må investere i en tursekk istedenfor å reise med en koffert. 

    Kan bli litt kronglete med en 20 kilos koffert på toget her tror jeg.

    21 dager til avreise!! wooohoo!
     

    - Maria

  • 0

    AVREISE

    Nå driver Ole og pakker kofferten,i morgen er han på vei til Singapore og videre til Indonesia. 

    Hva pakker man med seg for et helt år i Indonesia? En ting er sikkert.. Vi slipper å pakke med oss varme klær. Så da er i hvert fall halvparten av garderoben utelukket! Men 20kg for et helt år.. Her må man begrense seg litt. En ting vi er glade for, er at vi faktisk har vært der nede og vet hva man kan slite med å få tak i butikkene. Blant annet Solkrem.. Og det er noe vi fra Europa er ganske avhengig av når sola står på det høyeste. Ellers blir det vel shorts og bikini som skal få æresplassen i kofferten min. Ahh.. Tenk at vi faktisk skal bo et helt år i et så eksotisk land som Indonesia. Boblejakka blir hengende i skapet her hjemme og vente på Norges besøk.

    Vi er heldige vi!! 

    Dette året skal vi virkelig nyte livet og alt det har å by på. Vi har enda ingen ide hvor vi blir boende eller hvordan turnus Ole kommer til å ha. Men  kos og reise skal vi nok finne tid til. 

    Planen nå er at Ole reiser ned først og begynner på kurs og diverse i Pangandaran,Indonesia. Det er det samme stedet som vi var to uker i Mai. Så det er et godt og trygt sted for oss å komme. Jeg flyr nedover til Pangandaran i slutten av september. Da er forhåpentligvis Ole ferdig med det meste av kurs og har litt fri. Da skal vi prøve å utnytte tiden til å kanskje ta vår første tur til Bali. Ingen av oss har vært der enda, så det blir gøy. 

    Nå er det klesvask for alle penga! 



     

  • 0

    NYTT KAPITTEL

    Vi har gått hele sommeren og ventet på dette. En mail, en telefon.. Hva som helst.. Bare noe som kunne gi oss noe mer informasjon om når vi faktisk må pakke og dra.

    Og mandag 15.august fikk Ole endelig mailen som vi ventet på.

    1. September begynner Ole på kurs. Så nå er det under to uker til han faktisk må dra.

    Dette føles nesten litt uvirkelig for oss.. Tenk at vi faktisk skal bo på andre siden av jordkloden.. Helt VILLT å tenke på. Dette kommer til å være en uforglemmelig reise for oss begge.

  • 0

    DET SKJER!

     Livene våre har tatt en ganske brå vending den siste måneden. Alt var stille og rolig. Vi fikk kapret oss drømmehuset på Eigeland med havutsikt og hele pakken. Var sååå klare for å overta huset 5.juli.Jeg begynte å se på møbler og diverse til huset.. Alt jeg skulle handle inn!!

    Men livet hadde visst andre planer for oss. Ole fikk tilbud om å dra på et jobbintervju. BÆM! Det var ikke lenger enn Indonesia det. Bare på andre siden av jordkloden. Vi pakket sekken og satt kursen mot Indonesia. Jeg fant ut at jeg måtte sjekke ut stedet før jeg eventuelt skulle bli med på flyttelasset. Var litt av en reise dit altså.. Oslo-Doha 6 t. Doha-Jakarta(som vi trodde bare var en liten svipptur) 8.30t!!! Riiimelig sliten når vi kom frem..

    Ble en liten 24 timers pitstop i Jakarta før vi skulle videre til Pangandaran. Fikk en liten overraskelse på flyplassen neste dag, da Ole plutselig måtte stille på intervju på direkten.. I Shorts,t-skjorte og caps.. Men det er en heeelt annen historie.

    Etter mye frem og tilbake kom vi oss til Pangandaran. Flyplassen var ca 10 ganger mindre enn Kjevik.. Jaaa.. Dette skulle bli spennende.. Fikk trøkket oss i en liten minibuss som selskapet hadde sendt etter oss.. Trafikken er ikke det samme som på Vigeland for å si det sånn.. Er nok samme antall biler, men det er kjørereglene som er annerledes.. Eller, mangel på kjøreregler.. Her kjører de som de vil.. Midt i veien, på feil side av veien.. Alt er lov! Antall scootere er noe høyere enn her hjemme. Alderen på scooter sjåfører varierer fra 5årsalderen til 80.. Om de har lappen eller ei, vet jeg ikke.. Men kjøre gjør de! Hjelm er noe ukjent fenomen her. Noen, som kanskje er av den forsiktige typen velger å bruke hjelm! Tommel opp for dem.. Hadde det bare ikke vært for at hjelmen er 4 str for stor og ikke lukkes.. Den siste biten er tydeligvis ikke så nøye, viktigste er at hjelmen er på! Om det er til noe nytte, er ikke så viktig.

    Nei , nå forvillet jeg meg litt her.. Blir mye skriving om man skal nevne alle disse småtingene.. Kan ikke si rare.. Men annerledes.. Men det kan vi gå innpå litt senere ;) 

    Vi hadde i hvert fall to flotte uker i Pangandaran. Det er et veldig annerledes land.. For meg som aldri hadde vært i Asia var det en spesiell opplevelse. For her er det VIRKELIG Asia. Stekt ris til frokost, lunsj og middag. Kan også få nudler.. Det er i grunn disse to tingene det går i her nede. Godt de to første dagene. Så blir man litt lei. Ellers deilig med 30+ grader og sol! 

    Men ja.. Saken er nå i hvert fall slik.. Ole har kommet seg gjennom nåløye og fått jobben i Indonesia!! ææ! Det har ikke helt gått opp for oss enda. Men vi skal flytte til Indonesia. Huset på landet er leid ut og vi er klare for nye eventyr! Det blir nok en opplevelsesrikt år. Alt er nytt, annerledes og spennende. 

    Og de av dere som er nysgjerrige på hvordan dette kommer til å utvikle seg, dere får bare smøre dere litt med tålmodighet og oppdatere bloggen her med jevne mellomrom! Jeg vil tro at det blir mange rare,morsomme og sikkert ikke fullt så morsomme opplevelser på veien. Vi skal jo tros alt til andre siden av jorda! SYKT!

    Terima kasih (Begynt å lære litt indonesisk allerede her)


    ( Om dere ikke skjønte det, så er dette en vanlig bensinstasjon.. Different..)

     

    - M

     

  • indonesianlife

    Vi er to raringer som har flyttet til Indonesia og har valgt å blogge om livet vårt her borte.

    ------------

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Design og koding: Ina Anjuta



    hits